Fire studenter i samtale på torget i Munchen - Tyskland

Gjeldende kunnskapspolitikk

Her sammenfattes de kunnskapspolitiske målene for internasjonalisering av utdanning, slik disse målene kommer til uttrykk i Internasjonaliseringsmeldingen, Forskningsmeldingen, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, Panoramastrategien og Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til SIU (alle disse kan lastes ned fra høyre marg).

Vi har gruppert målsettingene i seks hovedtemaer, der det første har overordnet karakter mens resten i større grad er veier for å nå den overordnede målsettingen.
   

Hovedmål: Økt kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning

Internasjonalisering er ikke bare et mål i seg selv, men også et virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. SIU har analysert strategier ved norske universiteter og høyskoler i rapporten Internasjonal profil? (SIU rapport 3/2013). Analysen viser at kvalitet fremstår som et felles mål for institusjonene, men at begrepet fylles med ulik mening og at dette påvirker institusjonenes strategier. Den vanligste tilnærmingen til koblingen mellom internasjonalisering og kvalitet er at det gir mulighet for kvalitetsutvikling gjennom sammenligning med andre land, og at internasjonal anerkjennelse i seg selv er et kvalitetsstempel.

Som en oppfølging av Forskningsmeldingen fra 2013 la regjeringen året etter fram Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Den varslet mer innsats for å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet, og gode miljøer i forskning og høyere utdannings skal dyrkes frem og kobles tettere. Internasjonalt samarbeid må til for å nå målet om verdensledende fagmiljøer, og regjeringen vil at Norge skal være et land som verdens mest talentfulle studenter og forskere ønsker å dra til. For å oppnå dette vil man spisse faglige prioriteringer[1] og opprette og videreutvikle fagklynger, med både utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv.

Mobilitet og internasjonalisering hjemme

Økt mobilitet av studenter og forskere blir sett på som et virkemiddel for å utvikle verdensledende fagmiljøer. Men det er ikke bare mobilitet som skal bidra til å heve kvaliteten på utdanningen: «Internasjonalisering skal være en del av en helhetlig strategi ved universitetene og høyskolene […] Et sentralt poeng var å sikre at også studenter og ansatte som ikke reiser på ulike former for utveksling, skal få internasjonale impulser og ha et rikere tilbud»[2]. Internasjonaliseringsmeldingen oppfordrer til «å utvikle den internasjonale campus ved å tydeliggjøre både det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i utdanningen og utvikle flere tilbud på engelsk». Dette vil også bidra til å trekke flere utenlandske studenter og forskere til de norske institusjonene, noe som igjen vil forsterke internasjonaliseringen hjemme.

Internasjonalisering skal altså være et virkemiddel for å nå det overordnede målet om økt kvalitet i norsk utdanning. Hva med de mer konkrete målsettingene som gjelder for internasjonaliseringsarbeidet? I dokumenter fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet framheves fem innsatsområder som kan bidra til økt kvalitet i norsk utdanning:

  1. Kobling av forskning, utdanning og innovasjon
  2. Langsiktig institusjonelt utdanningssamarbeid
  3. Samarbeid med prioriterte land
  4. Økt studentmobilitet
  5. Samfunnsansvar

1. Kobling av forskning, utdanning og innovasjon/arbeidsliv

Internasjonaliseringsmeldingen legger vekt på at utdannings- og forskningsaktiviteter bør kobles sammen i det internasjonale samarbeidet. Forskningsmeldingen går lenger og framhever at det er viktig å koble sammen alle tre elementer i Kunnskapstriangelet (utdanning – forskning – innovasjon).

Forskningsmeldingen slår fast at «regjeringen mener det er viktig å se økende internasjonalisering av forskning og høyere utdanning mer i sammenheng og styrke samarbeidsrelasjoner mellom høyere utdanningsinstitusjoner»[3]. Norske studenter skal få trekke veksler på det forskingssamarbeidet norske forskere er involvert i, og til å orientere seg om og delta i pågående internasjonale forskningsprosjekter innenfor deres fag- og interesseområde. Internasjonalt forskingssamarbeid bør være med på å danne en ramme som legger til rette for økt studentmobilitet på master og ph.d.-nivå fra Norge til viktige satsingsland.

Forskningsmeldingen framhever videre at «regjeringen vil se internasjonalt samarbeid innenfor forskning, høyere utdanning og innovasjon mer i sammenheng og bidra til at samarbeidsrelasjoner mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet styrkes»[4]. Koblingen mellom utdanning, forsking og innovasjon blir i Forskningsmeldingen presentert som et eksempel på hvordan akademiske ideer kan omsettes i praksis. Næringslivet og dets organisasjoner skal i større grad mobiliseres som samarbeidspartnere, også når det gjelder internasjonalisering.

2. Langsiktig institusjonelt utdanningssamarbeid

Det er et utdanningspolitisk mål at internasjonalisering skal gagne hele institusjonen, ikke bare den enkelte student og forsker. KDs Tilstandsrapport 2013 slår fast at «internasjonalt samarbeid bør omfatte flere nivåer av institusjonen og være forankret i ledelsen for å gjøre det mest mulig strategisk og levedyktig utover enkeltpersoners engasjement»[5]. Samarbeidet må omfatte både det faglige og administrative apparatet og skal integreres i hele organisasjonen, også ledelse på alle nivåer. Internasjonaliseringsmeldingen påpeker verdien av å formalisere utveksling og samarbeid med institusjoner i andre land.

SIUs erfaringer tilsier at formelle samarbeidsavtaler ikke er nok for å sikre institusjonell forankring. Det trengs mer spesifikke arbeidsmåter, eksempelvis samarbeid om læreplaner, felles kurs, faglig utvikling, programmer og grader. Det har de siste årene vært et politisk mål at norske institusjoner utvikler fellesgrader med partnere i andre land. Det finnes mange formelle og praktiske hindringer mot å etablere fellesgrader, og enklere samarbeid om kurs og studieprogrammer (f.eks. «sandwich-programmer») og doble grader kan også bidra til kvalitet og institusjonsforankring.

Det er en politisk målsetting at det internasjonale institusjonssamarbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Da må det være bærekraftig, i den forstand at samarbeidet kan eksistere uavhengig av særskilte bevilgninger. Det bør derfor forankres i institusjonenes egne strategier og prioriteringer, og utbyttet bør være så givende for institusjonene at de bruker egne midler på å opprettholde og videreutvikle samarbeidet etter at eventuell ekstern støtte opphører.

3. Samarbeid med prioriterte land

Europa har høyest prioritet i det internasjonale utdanningssamarbeidet. Norge er med i Erasmus+ og Horisont 2020, hvorigjennom norske institusjoner forventes å delta i omfattende europeisk samarbeid. Innenfor EU er Tyskland gitt spesiell prioritet. Landet er Norges nest viktigste handelspartner etter Sverige, og det er derfor viktig at norske studenter får kompetanse i tysk språk og kultur. Kunnskapsdepartementet kom i oktober 2015 med en egen tiltaksplan for Tysklandssatsingen, som kan lastes ned her.

I tillegg har Kunnskapsdepartementet prioritert åtte land utenfor EU med tanke på utdannings- og forskningssamarbeid: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA (SIUs landsider finner du her). KD har hatt en egne strategier for utdanningssamarbeid med Nord-Amerika (den siste, for perioden 2012-2015, kan lastes ned her), og i 2015 kom Panorama-strategien, for bilateralt kunnskapssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Dette er land som er eller forventes å bli viktige for Norge i årene som kommer, ut fra både nærings- og kunnskapspolitiske hensyn.

4. Økt studentmobilitet

Kvalitetsreformen satte som mål at alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal tilby et opphold i utlandet som del av sine gradsstudier, og prioriterte delstudier framfor gradsstudier. Internasjonaliseringsmeldingen bekreftet at studentmobilitet fortsatt skulle være et viktig element i internasjonalisering av utdanning. Den ble utformet i en tid der tallet på gradsstudenter hadde sunket betydelig over flere år, men var i ferd med å flate ut. Antallet utreisende utvekslingsstudenter hadde steget nokså jevnt siden tusenårsskiftet. Mot den bakgrunnen slo departementet fast at grads- og delmobiliteten burde «ses i sammenheng og samlet sett øke».

Grads- og delstudier utenlands betraktes som verdifull for språk- og kulturforståelse, relevant kompetanse og erfaring for en globalisert verden. Meldingen vektlegger studiekvalitet for både grads- og delstudenter, og at studentene i større grad bør kanaliseres til gode institusjoner. I tillegg er det et mål at flere studenter gjennomfører studieprogrammer på andre språk enn engelsk.

Ulike mål for del- og gradsmobilitet

Utover det som er felles, knyttes de to formene for mobilitet også til ulike typer mål. Mens gradsstudentenes læring særlig forventes å komme det hjemlige nærings- og arbeidslivet til gode, blir delstudier sett mer i sammenheng med de norske institusjonenes faglige virksomhet. Mobilitet av delstudenter er ideelt sett preget av gjensidighet og skal bidra til å styrke det hjemlige læringsmiljøet. Norske studenter henter nye impulser og perspektiver ute, mens de utenlandske studentene kommer med sine perspektiver til Norge: «å rekruttere flere studenter fra utlandet er […] viktig for å skape en bedre balanse mellom mobiliteten inn og ut, og for å trekke internasjonale impulser til norske campuser»[6].

Selv om Internasjonaliseringsmeldingen la opp til økt samlet mobilitet, ble det ikke tallfestet mål for mobilitet av verken grads- eller delstudenter. På 2009-møtet i Bolognaprosessen ble det satt et mål om at minst 20 prosent av de som tar en grad i European Higher Education Area (EHEA) skal ha hatt et studie- eller praksisopphold utenlands av minst tre måneders varighet. Beregninger viser at Norge allerede i 2010/11 nådde dette målet. I studieåret 2013/14 falt imidlertid andelen litt under 20 prosent, som følge av en nedgang i antall utreisende delstudenter som andel av studentmassen.

Når Norge likevel mer eller mindre oppfyller Bologna-målet på 20 prosent mer enn fem år før «fristen», er det ikke minst fordi vi i internasjonal målestokk har mange gradsstudenter utenlands. Det er likevel langt frem til målet som ble formulert i St. meld. 19 (1996-97)[7], om at halvparten av alle studenter som fullfører norsk høyere utdanning skal ha hatt minst ett semester av sin utdanning i utlandet.

Balanse totalt sett, men geografisk ubalanse

Tilnærmet balanse i utvekslingsmobilitet er ønskelig når den skal knyttes til institusjonenes samarbeid om faglig virksomhet. SIUs Mobilitetsrapport 2013 slår fast at Norge har god balanse i mobiliteten totalt sett, men at det er store variasjoner med tanke på verdensdeler og land. Det kommer mange flere europeiske studenter til Norge på utvekslingsopphold enn det drar norske studenter til Europa. Det gjelder også for det prioriterte satsingslandet Tyskland, hvor det drar mange færre norske studenter enn det kommer tyske studenter hit. Forskingsmeldingen karakteriserer det tilsvarende som «bekymringsfullt at så få norske studenter orienterer seg mot BRIKS-landene og Japan»[8]. For Russland og Kina er det særlig ubalanse, med mange flere innreisende enn utreisende studenter. For Afrika, Australia og Nord-Amerika går ubalansen andre veien, med langt flere utreisende norske studenter enn det kommer studenter derfra til Norge.

5. Samfunnsansvar

Internasjonaliseringsmeldingen framhever at målsettingen om økt internasjonalisering ikke bare kan begrunnes ut fra norske egeninteresser, men at utdanning også skal fremme forståelse og solidaritet med mennesker i land som har dårligere livsvilkår og framtidsutsikter enn i Norge.

Videre slår Forskingsmeldingen fast at «samfunnsoppdraget har en global dimensjon, og dette bør komme tydelig fram i institusjonenes strategier»[9]. Norge skal fortsette å være engasjert i samarbeid med lavinntektsland for å bidra til teknologi- og kunnskapsutvikling. Eksisterende finansieringsordninger for slikt samarbeid skal opprettholdes og det skal være både mulig og attraktivt for norske forsknings- og høyere utdanningsmiljøer å delta. Meldingen sier også at det er viktig å beholde et utviklingsorientert engasjement i sektoren, og at forsknings- og høyere utdanningssamarbeid kan bidra til bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv i utviklingsland.

  ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

[1] Følgende tverrfaglige tematiske satsningsområder framheves i planen: Hav, Klima, miljø og miljøvennlig energi, Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester, Muliggjørende teknologier og Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.

[2] St.meld.nr.14 (2008–2009): Internasjonalisering av utdanning, s. 50.

[3] Meld.St.18 (2012–2013): Lange linjer – kunnskap gir muligheter, s. 45.

[4] Ibid. s. 40.

[5] Kunnskapsdepartementet: Tilstandsrapport. Høyere utdanning 2013, s. 139.

[6] St.meld.nr.14 (2008–2009): Internasjonalisering av utdanning, s. 58.

[7] Meldingens tittel: «Om studier i utlandet».

[8] Meld.St.18 (2012–2013): Lange linjer – kunnskap gir muligheter, s. 45.

[9] Ibid. s. 45.

  

Oppdatert januar 2016.

Kontakt

Dag Stenvoll
   

  

Grunnlagsdokumenter

Sammenfattingen av de kunnskapspolitiske målene for internasjonalisering av utdanning bygger på følgende:
  
 St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning
 Internasjonaliseringsmeldingen kan lastes ned her (PDF).
  
 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer - Kunnskap gir muligheter 
 Den siste Forskningsmeldingen kan lastes ned her (PDF).
   
 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024
 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 kan lastes ned her (PDF).

Panorama. Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016-2020)
 Panorama-strategien kan lastes ned her (PDF).
   
 
 Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til SIU 2014 kan lastes ned her (PDF).
  
 
 Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til SIU 2016 kan lastes ned her (PDF)


Share |