Ken Teegardin (Flickr, Creative Commons)

Internasjonaliseringsstrategier

Hvordan jobbes det strategisk med internasjonalisering? Les om funnene i en SIU-studie om norske universiteter og høyskolers strategier og handlingsplaner for internasjonalisering. 

Med innføringen av Kvalitetsreformen fikk norske universiteter og høyskoler større handlingsfrihet, koblet til forventninger om at friheten skulle brukes strategisk. Reformen inneholdt samtidig en nasjonal strategi for internasjonalisering: Alle institusjonene skulle kunne tilby studenter som ønsket det et utenlandsopphold som del av den norske graden. Dette skulle blant annet skje ved hjelp av gjensidige utvekslings‐ og samarbeidsavtaler, og ved å bygge opp fagtilbud på engelsk – for å tiltrekke seg internasjonale delstudenter.

I 2006 ble reformen evaluert, og ett av hovedfunnene i Halvorsen og Fayes (2006) delrapport om internasjonalisering var at internasjonalisering i liten grad fulgte av strategisk tenkning ved lærestedene. Den internasjonale aktiviteten pr. 2006 var fortsatt først og fremst knyttet til forskernes nettverk (Halvorsen og Faye 2006: 90); det som har blitt kalt «gammel internasjonalisering».

UH‐sektoren er ikke pålagt å ha egne internasjonaliseringsstrategier, men oppfordres til det av myndighetene, blant annet gjennom sentrale politikkdokumenter og etatsstyringsdialogen. I Stortingsmelding 14 (2008‐2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at Kunnskapsdepartementet oppfordrer institusjonene til å «etablere, operasjonalisere og iverksette en integrert strategi for internasjonalisering samt sikre nødvendig forankring av strategi/handlingsplan på styre‐/ledelsesnivå».

Variasjon blant lærestedene i strategidokumenter

Det er stor variasjon blant lærestedene i hvordan de tilnærmer seg internasjonalisering strategisk. Grovt sett kan vi på sentralt institusjonsnivå skille mellom to hovedtyper strategi‐/plandokumentersom er relevante med tanke på internasjonalisering. Alle lærestedene har overordnede strategier for hele virksomheten, og mange av disse omhandler internasjonalisering – sporadisk referert til, behandlet som eget undertema eller inkludert på tvers av andre temaer (for eksempel undervisning, forskning, formidling og kontakt med samfunnet). De fleste lærestedene har i tillegg egne strategier eller handlingsplaner for internasjonalisering. I praksis er det ikke noe klart skille mellom strategier og handlingsplaner for internasjonalisering, verken når det gjelder form eller innhold, og de blir derfor i SIUs analysen behandlet under ett. De fleste dokumentene er lastet ned fra lærestedenes nettsider, mens vi i noen tilfeller har kontaktet institusjonene direkte for å spørre om hva de har av relevante dokumenter, og for å be om å få disse tilsendt. Sluttstrek for datainnsamling ble satt 1. februar 2013, noe som betyr at det vil ha kommet nye eller reviderte strategier og planer etter den tid som ikke er med i denne analysen.

Avgrensning: Studie av sentrale strategidokumenter

En del institusjoner har ikke egne strategi‐ eller plandokumenter for internasjonalisering på sentralt nivå. Det kan imidlertid finnes desentraliserte strategier/planer på fakultets‐ og instituttnivå, som ikke er omfattet av denne analysen, og/eller implementering knyttet til andre sentrale plandokumenter som for eksempel årsbudsjetter og ‐planer. Her eksisterer det verken noen mal for hvordan det skal gjøres, eller en klar norm for hva som er best tilnærming (annet enn oppfordringen fra myndighetene om at strategien skal være «integrert»). Med tanke på denne analysen er det imidlertid viktig å merke seg de institusjonene som ikke har egne strategi‐/handlingsplaner for internasjonalisering på sentralt nivå (se oversikten i kapittel 3 i rapporten), fordi disse kan fremstå som «tynne» i tabellene for rasjonaler, geografiske prioriteringer, utdanning og forskning.

I tillegg til de overordnede strategiene og strategiene/handlingsplanene for internasjonalisering spesielt har en del av institusjonene andre plandokumenter på sentralt nivå som kunne vært trukket inn i analysen – eksempelvis egne strategier eller handlingsplaner for forskning, utdanning og/eller formidling, års‐ og budsjettplaner, samt eventuelle strategier og handlingsplaner på lavere nivåer i organisasjonen. Det er utenfor rammen av denne studien å ta med alt dette i analysen, og prosjektet må derfor forstås som en delstudie.

En bredere og mer fullstendig analyse av HU‐institusjonenes strategiarbeid rundt internasjonalisering kan både inkludere flere dokumenter, fra sentralt og lavere nivåer i organisasjonene, en gjennomgang av økonomiske disposisjoner som foretas, samt mer kvalitative analyser av vedtaks‐ og implementeringsfasene – eksempelvis intervjuer av sentrale beslutningstakere og «implementører». SIU ønsker med tiden å følge opp denne første gjennomgangen med en bredere og dypere studie. Samtidig har NIFU (Nordisk senter for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjort en oppfølgende studie av internasjonaliseringsstrategier, som del av sitt forskningsprosjekt for Kunnskapsdepartementet om kvalitet og samspill: UH‐sektoren og samfunnet (2012‐2014). For en omtale av NIFU-studien, klikk her (lenke kommer).

Hvorfor analysere strategier for internasjonalisering?

SIUs studie er direkte svar på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som ba om en gjennomgang av institusjonenes internasjonaliseringsstrategier. For KD antas studien å ha verdi for å kunne danne seg et bilde av det bredere strategi‐ og profileringsarbeidet som pågår ved lærestedene, og som de oppfordres til å prioritere. Samtidig tror vi at den vil være av interesse for universitetene og høyskolene, som kan se seg selv opp mot andre institusjoner – enkeltvis eller kategorier – og lettere vurdere de løsningene og prioriteringene de selv har valgt. Sist, men ikke minst, har studien vært nyttig for SIU som kompetansesenter, for å få oversikt over det mangfoldige strategi‐ og planarbeidet som foregår ved de statlige institusjonene når det gjelder internasjonalisering av utdanning og forskning. Denne kunnskapen vil være verdifull både med tanke på rådgivning og en mest mulig effektiv utforming og drift av programmer og tiltak.

  

Oppdatert februar 2015.

Kontakt

Dag Stenvoll

Margrete Søvik

 

Internasjonal profil?

Forside rapporten Internasjonal profil

Last ned SIU-rapport 3/2013 "Internasjonal profil?" (PDF).

 

Strategic Internationali-sation in Sweden 2012

Internationalisation in Sweden 2012, forside

Rapporten "Strategic Internationali-sation in Sweden 2012" (PDF)
Svensk studie av 31 søknader til programmet "Strategic Grants for Internationalisation"; omhandler både rasjonaler og aktiviteter.
 


Prosjektkatalogen

prosjektkatalogen-190pxl

Prosjektkatalogen er SIU sin database over 7500 internasjonale samarbeidsprosjekter som til sammen har mottatt mer enn 2,5 milliarder kroner i støtte gjennom våre utdanningsprogram.

Les mer på prosjektkatalogen


Share |