Fire studenter går tur i parken sentralt i Munchen - Tyskland

Skolepenger i utlandet

Antallet utreisende norske studenter som tar en hel grad i utlandet stiger, og flere enn før betaler betydelige beløp i skolepenger. Lånekassens utbetalinger av lån og stipend var pr 2013/14 oppe i mer enn en milliard kroner, og siden dette har svekkelsen i kronekursen gjort utenlandsstudier enda dyrere. SIU har sett nærmere på hvor skolepengene går, og om de norske gradsstudentene utenlands får valuta for pengene.

Utgangspunktet for denne studien, er den sterke økningen i Lånekassens samlede utbetalinger til skolepenger for studier i utlandet i løpet av kort tid. Hva skyldes de økte utgiftene, til hvilke land og til hvilke institusjoner reiser studentene. Det mest sentrale temaet er i hvilken grad pengene går til kvalitetsstudier, eller om institusjoner med mer usikker kvalitet er de som først og fremst vinner fram blant norske utenlandsstudenter.

 

Norske studenter har stor frihet til å velge hvor de vil studere. Tilgangen på informasjon over all verdens utdanningssystemer og institusjoner er imidlertid begrenset, og det er relevant å spørre om studentene gjør informerte valg. 

En statusrapport over hvor de norske betalende gradsstudentene velger å studere kan bidra til bedre informasjon til potensielle utenlandsstudenter, og disse er indirekte den viktigste målgruppe for rapporten. Andre målgrupper er norske politikere, myndigheter og organisasjoner involvert i veiledning av de potensielle studentene.

Gradsmobilitet og skolepenger

I tiårsperioden 2004/05-2013/14 steg Lånekassens totale utbetalinger til skolepenger fra 624 til 1042 millioner kroner (justert for inflasjon). Hele denne økningen på 60 prosent kom i siste halvdel av perioden, og skyldes kombinasjonen av tre forhold:

  • Det ble flere utreisende gradsstudenter.
  • Andelen som betaler skolepenger, gikk opp.
  • Gjennomsnittlig årlig utbetaling per student steg.

Lånekassens støtteordninger ble lagt om fra 2004/05, og rammen for støtte ble utvidet. Studentene bærer som følge av omleggingen, en betydelig større del av kostnadene ved sine utenlandsstudier enn før. Mens studentene tidligere fikk all støtten til skolepenger som stipend, har den gjennomsnittlige årlige lånesummen til hver student i den nye ordningen vært ca. 50 000 kroner i hele tiårsperioden. For staten var samlede utgifter til stipend litt lavere i 2013/14 enn ti år tidligere.

  

Geografisk og faglig sett utgjør de norske gradsstudentene som betaler skolepenger to hovedgrupper:

  • Studenter i engelskspråklige land (alle fag).
  • Studenter i sentraleuropeiske land (medisin, odontologi og veterinærmedisin).

De norske gradsstudentene i utlandet som betaler skolepenger, er konsentrert om noen få land. Til sammen sto Storbritannia, USA, Polen, Australia, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia for 92 prosent av de totale skolepengeutgiftene per 2013/14, med Storbritannia i en særstilling. Det er også konsentrasjon med hensyn til institusjoner. Nesten halvparten av studentene og skolepengene går til de tretti mest populære institusjonene, som alle ligger i ett av de nevnte sju landene.

Gradsstudenter i Storbritannia

Storbritannia er det mest populære landet for norske gradsstudenter. I 2013/14 registrerte Lånekassen 5 000 norske gradsstudenter der, noe som er en dobling på fem år. De fleste av disse studerer på bachelornivå. Institusjoner i Storbritannia mottar alene nesten halvparten av all skolepengestøtten som Lånekassen utbetaler til norske gradsstudenter.

Ca. en fjerdedel av de norske gradsstudentene går på høyt anerkjente britiske institusjoner, noen går også på institusjoner med høye opptakskrav. Samtidig ser vi at om lag en femtedel studerer ved institusjoner som er lavt plassert i de nasjonale rankinger som denne rapporten baserer seg på. Britiske institusjoner for høyere utdanning er avhengige av høye inntekter fra skolepenger, og driver aktiv markedsføring inn mot det norske studentmarkedet gjennom norske agenter, men først og fremst gjennom sin egen organisasjon «Study across the Pond» . Markedsføringen er også støttet av nasjonale institusjoner som UCAS . Det er sannsynlig at denne langt på veg samordnede innsatsen har bidratt til at tallet på norske gradsstudenter i Storbritannia har blitt så høyt.

Gradsstudenter i USA

Antall norske gradsstudenter sank kraftig fram til bunnåret 2007/08, men har siden da mer enn doblet seg. I 2013/14 registrerte Lånekassen 1 800 studenter i USA, og som i Storbritannia har andelen bachelorstudenter økt. Et stort flertall av de norske gradsstudentene var på universiteter som tildeler doktor- og mastergrad, og omtrent en sjettedel av dem gikk på de høyest rankede institusjonene i USA. I andre enden av kvalitetsskalaen var det også her minst en femtedel av studentene som gikk på institusjoner som er lette å komme inn på, og som har lav fullføringsgrad. Fullføring er sentralt i amerikansk statistikk, og vi oppfatter det som en grunn til bekymring at så mange norske studenter velger slike institusjoner. Amerikanske institusjoner driver ingen samlet markedsføring overfor et norsk marked, og hovedbildet er at de norske studentene er spredd utover mange læresteder. Noen institusjoner er likevel aktive inn mot det norske markedet. Blant disse mest aktive ser noen ut til å lykkes godt i sin markedsføring. USA er også et prioritert land fra den norske stats side, og norske organisasjoner med ansvar for informasjon om studier i utlandet som ANSA og SIU, har gjort sitt for å øke mobilitet til USA.

Gradsstudenter i Australia

Det er registrert en kraftig nedgang i antall gradsstudenter, mens den samlede reduksjonen i utbetalinger til skolepenger er forholdsvis mindre. I 2013/14 registrerte Lånekassen 1071 norske gradsstudenter i Australia. De mest populære lærestedene kommer ganske godt ut på indikatorene for kvalitet. Tre av de mest populære er inne på listen for tilleggsstipend, og indikatorene tyder samlet sett på at også de andre med flest norske studenter er solide institusjoner av god eller mer enn tilfredsstillende kvalitet. Det er få studenter som er på institusjoner der det kan være grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten. Australske institusjoner markedsfører seg inn mot det norske studentmarkedet gjennom norske agenter, og inntrykket er at de er mindre aktive i dag enn de var ti år tidligere.

Betalende gradsstudenter i andre land

Norske gradsstudenter reiste til 67 land i 2013/14. For 60 land er det registrert at studentene mottok støtte til skolepenger, men mange steder er beløpene lave. Europa er destinasjon for flest norske gradsstudenter, og økningen av betalende studenter til det kontinentale Europa har vært sterk, de siste ti årene på 54 prosent, fra 2 400 til 4 500 studenter. Det er Polen, Slovakia og Tsjekkia som har hatt størst vekst. 63 prosent av skolepengestøtten til studenter i det kontinentale Europa gikk til medisin, odontologi og veterinærmedisin i Sentral-Europa, og det er sterk konsentrasjon av studenter ved enkelte institusjoner. Flere studenter var ved prestisjetunge institusjoner. Veksten i studieplasser innen helsefag i Norge er beskjeden, og helseutdanningene i Sentral-Europa har blitt markedsført inn mot det norske markedet gjennom norske agenter med stort hell.

Nedgang i antall studenter til Vest-Europa

For Vest-Europa, med unntak av Storbritannia og Norden, har det vært en markant nedgang i antall gradsstudenter fra Norge samlet sett. Dette er land og institusjoner som behandler norske borgere som en del av EØS-fellesskapet, slik at studiegebyrene er lave. Når antall studenter går ned, er det to forklaringer som synes sannsynlige. For det første er dette land og institusjoner som i liten grad henvender seg til det norske markedet. Både informasjonstilgangen og tilrettelegging for utenlandske studenter med engelskspråklige gradsprogrammer er begrenset. En annen forklaringsfaktor som ofte trekkes fram, er at få norske studenter velger fordypning i språk som tysk eller fransk i videregående skole. Dermed er det mer sannsynlig at studentene velger engelskspråklige tilbud. Engelskspråklige studier minsker også sannsynligheten for forsinkelser.

Få gradsstudenter til BRIKS-land og Japan

Med unntak av Norden, det engelskspråklige Europa og USA var det få norske studenter på institusjoner i bilateralt prioriterte samarbeidsland på kunnskapsfeltet. I 2013/14 var det 157 norske grads-studenter i Canada, mot 206 studenter ti år tidligere. Studenter i Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika mottok beskjedne 4,3 millioner kroner i skolepengestøtte fra Lånekassen til sammen. Noen ganske få institusjoner fra disse landene er representert gjennom norske agenter, men ingen av disse landene drev aktiv markedsføring mot Norge. ANSA og i en viss grad SIU har derimot bidratt til å promotere landene som studiedestinasjoner. En viktig forklaring på de svake tallene er at dette er land som i liten grad definerer seg som aktører i det globale utdanningsmarkedet. For Canada og Kina er dette i ferd med å endres. Språklige barrierer er også en viktig forklaring, med unntak av Canada og Sør-Afrika.

Økonomiske betraktninger

Nivået på skolepengene som de norske gradsstudentene betaler til utenlandske institusjoner, korresponderer dårlig med hva tilsvarende studieplasser i Norge er beregnet til å koste. Medisinstudier utenlands er gunstig for studentene, om en antar at de får et ønsket tilbud som de ikke har kommet inn på i Norge. Det er også svært lønnsomt for den norske staten, som sparer store beløp på at det på rimelig vis utdannes nesten like mange norske leger i utlandet, som i Norge. Dette gjelder også for veterinærmedisin og odontologi.

For andre fag er det også en økonomisk gevinst for staten, om enn ikke like sterk som for medisin. Skolepengene ligger nærmere det en tilsvarende utdanning i Norge er beregnet til å koste, men studentene dekker selv hovedkostnaden, gjennom lån. Her er det også et viktig spørsmål hva studentene står igjen med av ekstra utbytte ved utenlandsstudiene, kanskje særlig innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, der det ofte er ledig kapasitet ved statlige norske læresteder.

Kvalitetsmessige betraktninger

Gjennomgangen av de mest populære institusjonene blant norske gradsstudenter utenlands tyder på at flertallet får utdanning av høy eller tilfredsstillende kvalitet. Likevel kan det være rundt en femtedel av studentene som er på institusjoner der man ikke ser ut til å være på et nivå som har sterk konkurransekraft i det landet de ligger.

Noen få av disse institusjonene har økt antallet norske studenter betydelig i det siste tiåret, og det taler for å følge med utviklingen framover. Det er også viktig å sørge for at norske studenter får god og nøytral informasjon om studier i utlandet, i møte med en mer forretningsorientert internasjonal utdanningssektor.

Politiske betraktninger

Dreining av norske gradsstudenter mot engelskspråklige betalingsstudier spesielt i Storbritannia og Sentral-Europa, skyldes dels aktive markedsaktører fra både Storbritannia og Sentral-Europa. Forut-setningen for at disse er så aktive, er tilgjengeligheten til gode, norske finansieringsordninger. ANSA har lagt ned et stort arbeid med å informere om studier i en rekke land, der de legger vekt på norske geografiske prioriteringer. Men ANSA sier selv at de ikke har kapasitet eller mulighet til å nå ut til alle interesserte. Aktive markedsaktører som ofte opererer gjennom agenter, har derfor hatt god plass, også som samarbeidspartnere for ANSA. ANSA er samtidig den eneste instans som har forsøkt å moderere måten agentene opererer på, uten at vi oppfatter at ANSA på noen måte har vært eller ønsker å være en tilsynsorganisasjon. Mange andre land har også gode utdanningstilbud, men de tjener ikke noe på norske studenter, og oppsøker dem i liten grad. Selv om en aktør som studenttorget.no har lenker til deres informasjon, er innholdet på et generelt nivå.

Med det sterke innslaget av aktive agenter som arbeider for engelskspråklige betalingsstudier spesielt i Storbritannia og Sentral-Europa, men også i Australia og USA, er det sannsynlig at norske prioriteringer og norsk politikk for internasjonalisering bare i beskjeden grad gjenspeiles i den informasjonen potensielle studenter fanger opp.

Spørsmål som gjenstår

I denne studien har vi ikke hatt tilgang til statistikk som gir grunnlag for å vurdere resultater av uten-landsstudiene. Tar studentene en grad, og får de en jobb som står i forhold til den ekstra gjelden de opparbeider? En NIFU-studie studie fra 2008 viste at de gradsmobile kandidatene hadde noe større utfordringer når det gjaldt å få innpass på arbeidsmarkedet enn kandidater som var uteksaminert i Norge (Gjelder kandidater uteksaminert i 2003 og 2004. Studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning, av Jannecke Wiers-Jenssen. Rapport 22/2008, NIFU STEP, s. 73). Vi vet ikke hvordan bildet er for kandidater som har blitt uteksaminert i seinere år.

NIFU-studien viste også at de aller fleste kandidatene vendte hjem til Norge, men at det var et «nettotap» av hoder på ca. 10 prosent (s. 75), uten at man gikk inn på hvilke studenter som blir igjen i utlandet. Det kunne også være interessant å se hvilken form for «hjerneflukt» dagens gradsstudenter representerer, eller i hvilken grad de inngår i former for «hjernesirkulasjon» og bidrar til å skape kontakter og nettverk for Norge. En oppdatering av NIFUs kandidatundersøkelse ville være av stor interesse. Nye analyser ville også, basert på den foreliggende rapporten, kunne ta opp spørsmål knyttet til kvalitet på utdanningen kandidatene har fått.

  

Oppdatert desember 2016.

Kontakt

Ingebjørg Birkeland

Dag Stenvoll
  
  

Bedre informasjon, og flere til Tyskland

Martine 2

Martine Sagen Nilssen studerer medisin på eit godt universitet i Berlin, utan å betale skolepengar. 

  

Til hvilken pris?


 Rapporten "Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet" kan lastes ned her (PDF).

Mer om studier i utlandet:

 

Norges offisielle nettsted for nordmenn som vil studere i utlandet. Her finnes informasjon om opptakskriterier, undervisningstilbud, studieavgifter m.m.

  
  


 ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) ivaretar norske utenlandsstudenters faglige, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. ANSA gir også råd og hjelp til dem som ønsker å studere utenlands.

  

 

Hos Lånekassen finner du informasjon om hvilke regler og satser som gjelder for studier i utlandet.

  


Share |