Kartutsnitt Kina

Kina

Kina satser sterkt på forskning og høyere utdanning, og kineserne er en av de største gruppene utenlandske studenter i mange land - deriblant Norge. Kina er også en viktig handelspartner. 

Ny strategi: Samarbeid med viktige kunnskapsnasjoner

Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan er ikke land Norge tradisjonelt sett har samarbeidet mye med inne...

Publisert: 07.10.2015

Høyere utdanning i Kina

Utdanning i Kina har svært lange historiske tradisjoner. Utdanning har alltid vært en nøkkel til sosial mobilitet i Kina og blir tillagt stor kulturell betydning. Landets utdanningssektor har de siste årene hatt en eksepsjonell vekst, og det blir investert tungt i å bygge frem verdensledende akademiske miljøer. Kinesiske myndigheter har lykkes i å utvikle institusjoner som høster internasjonal anerkjennelse, og stadig flere kinesiske universiteter markerer seg på internasjonale rankinglister. 

Flere tusen års utdanningstradisjon

Utdanning har en meget sentral plass i kinesisk historie. Under Han-dynastiet (206.f.Kr - 220 e.Kr) utviklet Kina det som da var verdens mest avanserte byråkrati og la grunnlaget for en statsform som fungerte uavbrutt i over to tusen år. Helt sentral var ideen om at byråkratiet skulle bemannes av den konfutsianske idealfiguren, en dannet, kultivert og lærd gentleman, (jūnzǐ). Dette ble et sentralt kinesisk ideal fra filosofen Konfutse (551-479 f.Kr) levde og helt frem til moderne tid. Staten skulle administreres av lærde embetsmenn (shì dàfū), nominelt utpekt av keiseren. Siden statssystemet var avhengige av shi dafu og å bli en shi dafu krevde formalisert kunnskap, ble utdanning tidlig et offentlig anliggende for både sentralmakten og lokale myndigheter. Omkring år 124 f.Kr ble det keiserlige nasjonalakademiet (tàixue) grunnlagt, og i år 3 e.Kr. ble et riksdekkende system for offentlige institusjoner for høyere utdanning etablert, der ansvaret ble lagt på lokale styresmakter på prefektur-nivå.Man fikk noe senere tre hierarkiske akademiske grader. Den høyeste graden var jìnshì. som ble etablert i år 605. Jinshi-eksamen ble avholdt i det keiserlige palass hvert tredje år og kvalifiserte til embedsstillinger på provinsnivå. 

Det kinesiske utdanningssystemet ble etter den europeiske renessansen utkonkurrert av europeisk vitenskap innenfor naturvitenskap og teknologi. Forskjellen viste seg tydelig i form av militærteknologi da Kina tapte første opiumskrig (1839-1842) mot Storbritannia. Ettersom Kina ble presset stadig mer av militært overlegne kolonimakter, vokste det frem en reformbevegelse kalt Bevegelsen for nasjonal selvstyrkelse (Zìqiáng yùndòng). Denne bevegelsen hadde mottoet "Vestlig kunnskap om praktiske ting, Østens kunnskap om essens" (中学为体,西学为用). Den kinesiske sivilisasjon, som man anså som moralsk og kulturelt overlegen, skulle adoptere vestlig teknologi uten å på andre måter la seg påvirke. Behovet for modernisering ble enda mer presserende da Kina i 1895 tapte den sino-japanske krig mot nylig moderniserte Japan. Den progressive keiser Guanxu gjorde et kortlevd forsøk på moderniseringsreform kjent som "hundre dagers reform" i 1898, der man mellom annet opprettet Imperial University of Peking som det første moderne universitet i Kina. Keiser Guangxu ble imidlertid satt i husarrest av reaksjonære krefter ved hoffet, og de reaksjonære begynte en langt mindre ambisiøs reformprosess. De keiserlige embetseksamener ble avskaffet i 1905, noe som betydde slutten på mandarin-institusjonen og slutten på konfucianisme som statsideologi. I 1907 ble et moderne utdanningsdepartement opprettet. 

Keiserdømmets fall og Ny kultur-bevegelsen

I oktober 1911 førte store folkelige protester sammen med militære mytterier til at barnekeiser Puyi måtte abdisere og republikk ble innført. Imperial University of Peking endret i 1912 navn til National Peking University. National Peking University ble et arnested for Ny kultur-bevegelsen,inspirert av professor Chen Duxiu som argumenterte i et essay i tidsskriftet Ny Ungdom i 1915 for at "herr Konfucius" måtte vike for "herr demokrati" og "herr vitenskap". En annen sentral figur i Ny kultur-bevegelsen var universitetsbibliotekar Li Dazhao som skrev om den russiske revolusjonen i Ny Ungdom. Li Dazhao ansatte en ung mann fra Hunan som biblioteksassistent; assistenten het Mao Zedong. Ny kultur-bevegelsen falt bort som kulturell reformasjonsbevegelse til fordel for den mer politiske Fjerde mai-bevegelsen da store protester mot krigsoppgjøret etter første verdenskrig brøt ut 4.Mai 1919. Generelt var Republikken Kina (1911-1949) preget av svak sentralmakt. 

Utdanning under Mao 

Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1949 var utdanningssektoren under Mao sterkt politisert. Naturvitenskap og teknologi skulle fremme den nye sosialistiske staten, mens samfunnsvitenskap og humaniora ble underlagt politiske restriksjoner. For eksempel ble sosiologi nedlagt i 1952 med begrunnelsen at det var en borgerlig pseudovitenskap. Ved kulturrevolusjonens utbrudd i 1966 ble skoler og universiteter stengt. De ble gjenåpnet tidlig på 70-tallet, men nå mer politisert enn tidligere. Bare studenter med tilfredsstillende politiske syn og klassebakgrunn fikk adgang. Etter Maos død i 1976 var gjeninnføringen av nasjonal inntakseksamen (gaokao) et av de første reformtiltakene. Ved den nasjonale inntakseksamenen i 1977 var det 5.7 millioner kandidater som konkurrerte om ca 273 000 studieplasser. 

Utdanning etter reformperioden

Kina har gått fra å ha et eliteutdanningssystem til et masseutdanningssystem i løpet av kort tid. Før 1992 kunne inntil fire prosent av årskullet bli tatt opp til høyere utdanning. 18 år senere, i 2010, var kapasiteten oppe i 26 prosent, noe som innebar at 31 millioner kinesere studerte ved landets institusjoner. I følge de siste plandokumentene skal veksten fortsette fram mot 2020. Målet er at 40 prosent av årskullene skal ta høyere utdanning.

Kinas kanskje største utfordring er de store kvalitetsforskjellene i utdanningssystemet. Et annet problem er at stadig flere kinesiske studenter står uten jobb etter endt utdanning.
Kinesisk familie feirer fullført bachelorgrad ved Universitetet i Beijing. (Foto: Kine Merete Langård)

Graduation, Beijing University (Foto: Kine Merete Langår)

Reformer

Den kinesiske bacherlorgraden er fire-årig. Mastergraden og PhD-graden er tre-årig. Yrkesrettet utdanning er enten to- eller tre-årig.

Høyere utdanning har gått gjennom omfattende reformer de siste 30 årene. Tidligere var høyere utdanning i hovedsak offentlig finansiert, men etter 1990 har det blitt innført skolepenger. Det offentlige står nå for mindre enn halvparten av kostnadene. Institusjoner har blitt slått sammen, og landet har i underkant av 2500 høyere utdanningsinstitusjoner. Av disse er rundt 650 private.

Fire nivåer

Institusjonene er delt inn i fire nivåer. Øverst er «prosjekt-985»-institusjoner. Disse 39 forskningsuniversitetene mottar betydelige midler for å utvikle seg til å bli verdensledende institusjoner.

Nivået under består av 73 institusjoner som driver både med utdanning og forskning. Sammen med den øverste gruppen utgjør de «prosjekt 211»-instituasjoner. Disse regnes som landets beste og mottar midler for å utvikle seg innen prioriterte fagfelt. Kvalitet, men også nasjonale prioriteringer og geografi spiller inn for utvelgelsen av institusjoner på dette nivået.

På det tredje nivået finnes utdanningsinstitusjoner over hele landet som tilbyr utdanning på bachelornivå, men det foregår også forskning ved enkelte av disse institusjonene.

På det fjerde nivået finnes først og fremst yrkesrettede to- og treårige utdannelser. Her befinner også de fleste av de private institusjonene seg.

Kina har også utviklet en plan for å utvikle 200 nasjonale modellinstitusjoner innen yrkesrettet utdanning i blant annet arkitektur, energi, transport og informasjonsteknologi.

Bånd til Kommunistpartiet

Det nasjonale utdanningsdepartementet godkjenner og akkrediterer institusjonene, men driften ligger oftest på regionalt nivå. Kommunistpartiet har stor innflytelse på høyere utdanning i Kina og er representert på ulike nivå ved alle større institusjoner. En person utnevnt av Kommunistpartiet er øverste myndighet ved de fleste større institusjoner.

Kilder: Chinese higher education: Reform and tendencies. SIU Rapportserie 04/2011 og “Education in China”, Ministry of Education of the People’s Republic of China, 2010

Kontakt

Torill Iversen Wanvik 

Terje Kolbu Jacobsen
Margrete Søvik 

Se også under det enkelte program for kontaktinformasjon.

.......................................................

Hovedstad: Beijing
Innbyggere: 1371 millioner
BNP pr. innbygger: $7,924 
(World Bank 2015

.......................................................

SIU-publikasjoner om høyere utdanning i Kina

Omslag rapportserie

  

Chinese Higher Education: Reforms and Tendencies

.

 

Omslag rapport Kina

Landrapport Kina

.......................................................

Prosjekt med Kina

Prosjekt ikon


Her finner du SIU-prosjekt som involverer norske og kinesiske deltakere.

.......................................................

Eg kjenner meg avslappa

Intervju med norske og kinesiske studentar og tilsette.

 

To år på Kinas beste universitet

Intervju med professor Thorbjørn Larsen som var ansatt ved Tsinghua-universitetet i Beijing.


Share |