Biblioteket åpner seg for flyktninger

Bergen offentlige bibliotek tilbyr språkkafé for flyktninger og laptop-klubber for pensjonister. I høst har flere ansatte reist ut for å lære mer om inkludering og uformell læring i biblioteket, med støtte fra Erasmus+.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 22.12.2015

– Vi visste at Nederland er langt framme på biblioteket som arena for integrering. Og alle vet at Malmö er gode på voksnes læring generelt, sosial inkludering spesielt. Vi ville dra ut for å lære av de beste, forteller Anne Berit Helland.

Hun er spesialbibliotekar på Bergen offentlige bibliotek og leder Erasmus+ mobilitetsprosjektet. I høst var først fire ansatte på «job shadowing» på flere biblioteker i Nederland. Siden dro fire ansatte på lignende opplegg i Malmö.

Mennesker på biblioteket

Språkkafeen: Om lag 100 innvandrere møtes til prat i mindre grupper, over en kopp kaffe. (Foto: Eivind Senneth/SIU)

Les mer om Erasmus+ for voksnes læring. Neste søknadsfrist: 2. februar 2016.

Frivillige stiller opp

I vår tid, med høy arbeidsinnvandring og sterk flyktningstrøm, øker også trykket på bibliotekene. Det merkes i Bergen, hvor det i disse dager blir stadig flere syrere. De ansatte har ikke kapasitet til å gi all den oppfølging de gjerne skulle gjort. Men det finnes andre løsninger.

– I Norge har vi ikke tradisjon for å benytte frivillige i biblioteket. I Nederland er det helt vanlig, og satt i system. Noen biblioteker har en egen «pool» av frivillige, andre rekrutter direkte og tilbyr tredagers opplæring. Vi har mye å lære av hvordan de nederlandske bibliotekene organiserer frivillig arbeid, sier Helland.

Krisen angår alle

Frivillige var overraskende lett å finne i Bergen. Mange av dem er nylig pensjonerte lærere og pedagoger.

– Høstens flyktningkrise angår oss alle. Folk flest har en positiv holdning overfor Syria. Mange har lyst til å bidra, og ser på biblioteket som et godt sted, sier Helland. 

To av bibliotekets filialer ligger nært to nyetablerte flyktningmottak. Helland og hennes kolleger planlegger nå hvordan biblioteket kan og bør åpne seg for og bidra til bedre integrering av flykninger.

Fortell meg et eventyr

Språkkafeen er en ukentlig happening, som biblioteket arrangerer sammen med Det felles innvandrerråd i Hordaland. Om lag 100 innvandrere møtes til prat i mindre grupper, over en kopp kaffe. Hver gruppe ledes av en norsk frivillig. Rundt 25 frivillige er knyttet til kafédriften.

– I Nederland besøkte vi biblioteker hvor innvandrere kan låne en frivillig til å lese eventyr for seg. Du kan låne en frivillig å gå tur med. Vi lærte mye og fikk mange ideer, sier Alf Kåre Blindheim, som leder språkkafeen.

På språkkafeene samles seks mennesker rundt et lite bord, for noe av poenget er å sitte tett. Noen er flykninger, andre er arbeidsinnvandrere, ofte fra Europa. Samtalen tar utgangspunkt i et konkret tema, som alle har forutsetninger for å snakke om. «Mat» er alltid et suksesstema, forteller Blindheim. Enkelte deltakere har akkurat kommet til Norge, noen har vært her en stund.

Anne Berit Helland

Norske biblioteker oppsøkes generelt godt av innvandrere. Anne Berit Helland (i midten) tror at én forklaring er at folk ikke er klient på biblioteket, men vanlige personer som deg og meg.

– Det viktigste er at alle snakker og har det trivelig. Det er avgjørende å ta skikkelig imot folk, skape gode møteplasser. Trivsel sporer til bedre læring, sier Helland.

Språkkafeen har gitt mange «sideeffekter». Innvandrere fra ulike land blir kjent med hverandre, nye vennskap oppstår. En gruppe spansktalende deltakere har tatt initiativ til egen spansk språkkafé, slik at norske frivillige og andre interesserte kan lære spansk. 

Hammer og sag til låns

Helland og Blindheim lot seg også inspirere av Malmö, som er en flerkulturell by. Av byens rundt 300.000 innbyggere er hele 41 prosent første- eller andregenerasjonsinnvandrere, ifølge Wikipedia.

De ansatte besøkte blant annet en fattigere bydel hvor kommunen gikk inn og kartla hva slags tilbud befolkningen ønsket. Resultatet ble «Garasjen», som består av scene, verksted, kino og bibliotek.

– På biblioteket kan du låne hammer og sag. Eller reparasjonsutstyr til sykkel. Eller en symaskin. Foruten bøker, selvfølgelig. Dette med «maker’s space» vokser nå. Vi har strikkeklubb på en av filialene våre. Men tenk om vi kunne hatt syklubb med språkopplæring, da kunne vi nådd innvandrerkvinner som vi ellers ikke når, sier Helland.

I Malmös store hovedbibliotek foregår opplæring av innvandrere og eldre midt inne i lokalet.

– Det er helt bevisst. Poenget er å vekke andres nysgjerrighet og sånn kanskje rekruttere enda flere til opplæring, forklarer Blindheim.

Flere tabuer

De nederlandske bibliotekene hadde også sterkt fokus på manglende skrive- og leseferdigheter blant «vanlige» voksne. OECDs analyser viser at 75 millioner voksne europeere har lave grunnleggende ferdigheter. 

– Vi har ikke egentlig hatt særlig oppmerksomhet på voksnes skrive- og lesevansker før nå. I Nederland var erfaringene at manglende skrive- og leseferdigheter er tabu. Så om du utlyser kurs, dukker ingen opp. Om du derimot setter opp datakurs for eldre, treffer du også enkelte med skrive- og lesevansker, og da kan du smette inn slik opplæring også, sier Blindheim.

Har blitt motivert

Datakurs for eldre er ett konsept som Bergen offentlige bibliotek skal videreutvikle. Men Blindheim, Helland og deres kolleger er langt fra ferdige med å fordøye alle inntrykkene etter høstens reiser. Våren skal brukes til å diskutere grundigere hva de har lært og hvordan det konkret skal brukes.

– Vi kommer til å videreutvikle våre tilbud for innvandrere og eldre. Jeg ser for meg større differensiering, både i type tiltak og med hensyn til de ulike filialene våre. Og at vi samarbeider enda tettere med de ulike tilbyderne i kommunen, slik at vi supplerer hverandre. Mer samarbeid og partnerskap, både internasjonalt og lokalt, sier Helland.

Hun kan røpe at Bergen offentlige bibliotek har blitt nominert til årets bibliotek 2015, blant annet på grunn av bibliotekets arrangementer.

– Reisene til Nederland og Sverige har lært oss mye. Det systematiske arbeidet med frivillige i Nederland. Deres vilje til å kaste seg uti det og prøve ut nye metoder. Jeg er blitt veldig motivert for å jobbe videre med dette. Det gir masse energi, sier Anne Berit Helland.

Fakta

Sentrale internasjonale støtteordninger for deg som jobber med voksnes læring.

  • Erasmus+ mobilitet for ansatte. Neste søknadsfrist: 2. februar 2016.
  • Erasmus+ strategiske partnerskap. Neste søknadsfrist: 31. mars 2016.
  • Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020.
  • Nordplus Voksen. Neste søknadsfrist: 1. mars 2016.
  • Nordplus voksen er Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til samarbeid innenfor voksnes læring.
Share |