En moderne danseløve

– I Zimbabwe er vi alle dansere, sier Simbarashe Norman Fulukia. Han tok utdannelsen sin i Oslo, og jobber nå for Carte Blanche.

Av: Silje Osland.

Publisert: 20.05.2010

danseloeve[1]

I følge Simbarashe har alle et talent i seg, men man må kanskje forlate familie og venner for at det skal komme til overflaten. Foto: Paul Sigve Amundsen

Lyden av tungt regn runger over den mørke scenen til dansekompaniet Carte Blanche i Bergen. En smidig skikkelse kaster seg rundt på gulvet.

– I moderne dans er det koreografen som har en historie å fortelle, mens danserne viser denne historien gjennom bevegelsene sine. Kroppsbevegelsene er historiens ord, forklarer Simbarashe.

Fornavnet hans har en spesiell betydning. På swahili betyr Simba løve eller kraft. Og det er ingen tvil om at mannen har dansekraft.

– Han har en veldig spesiell farge. Da mener jeg ikke hudfargen hans – jeg mener fargen i bevegelsene hans, sier teatersjef Bruno Heynderickx.

I følge ham ønsker koreografer i moderne dans at danserne skiller seg ut, både i utseende og væremåte.

– Simba passer godt inn i mangfoldet vi ønsker oss. Hans vesen og opptreden på scenen er fargerik. Det at han starter karrieren sin her på Carte Blanche, gjør at han ikke vil få problemer med å få internasjonale dansejobber senere. Han er en høyt respektert mann som inspirerer oss, sier han.

Moderne dans for alle

Moderne-dans[1]

Moderne dans ble utviklet tidlig på 1900-tallet,som en reaksjon mot den klassiske ballettens strenge krav til teknikk. Foto: Paul Sigve Amundsen

Selv om ’alle zimbabwere er dansere’, er det få som gjør internasjonal karriere. Etter endt bachelorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo, fikk Simbarashe ikke mindre enn tre jobbtilbud. Valget falt på Carte Blanche, etter an anbefaling fra en venn som hadde jobbet der tidligere.

– Foreldrene mine trodde ikke at det fantes noe slikt som en karriere som profesjonell danser, forteller Simbarashe.

Han vokste opp i bydelen Mbare utenfor Harare i Zimbabwe. Det var tøft for ham å trosse foreldrene, da han som 19-åring begynte på danseutdannelse ved Dance Trust of Zimbabwe (DTZ).

– Jeg har alltid ønsket å bli danser. Jeg var nødt til å følge det som var inni her, sier han og legger hånden på brystet.

I følge Simbarashe er dans et spirituelt og mektig verktøy i Zimbabwe, bygd på tradisjoner og viktige historiske begivenheter. På 80-tallet, da DTZ het National Ballet of Zimbabwe, var utdannelse innen dans kun åpen for hvite. I dag kan alle studere dans.

Simbarashe fikk høre om utdannelsen av en venn. Da foreldrene hans fikk vite at det faktisk fantes en utdannelse innen dans, ble de mer positivt innstilt.

– Nå som jeg er her, støtter de meg som bare det, sier han.

Ble sjenert i Norge

Fakta om Norads kulturutdannings-program

  • Norads kulturutdannings- program støtter samarbeid mellom høyere kulturutdannings-institusjoner i utviklingsland og Norge
  • Blant aktivitetene som støttes gjennom programmet er stipender til studenter som tar ph.d, master- eller bachelorgrad ved en institusjon i et utviklingsland, i Norge eller i kombinasjon
  • Programmet støtter også utviklingen av nettverk mellom høyere kulturutdannings-institusjoner i utviklingsland
  • Programmet er finansiert av Norad og forvaltet av SIU

Etter tre år med dans ved DTZ, var Simbarashe en av to studenter som fikk tilbud om å ta en bachelor i moderne dans ved Kunsthøgskolen i Oslo. Avtalen mellom de to skolene er finansiert gjennom Norads kulturutdanningsprogram. Simbarashe var aldri i tvil da han fikk muligheten til å fortsette utdannelsen sin i Norge.

– Det var en god mulighet til å se hva som finnes utenfor Zimbabwe. Jeg hadde lyst til å gå i dybden i dansefaget.
Simbarashe innrømmer gjerne at det til å begynne med var ganske stressende å tilpasse seg det norske samfunnet.

– I Zimbabwe, og i Afrika for øvrig, så er det liksom ’bang!’ når man møter folk, sier han og slår hendene sammen.

For ham synes det som om nordmenn holder seg for seg selv, og liker å drikke kaffe og lese aviser.

– Jeg er en person som liker å snakke – jeg er der det er folk. Men for å være helt ærlig – etter at jeg flyttet til Norge har jeg blitt en mer sjenert person.

Sprer det glade dansebudskap

I 2006 fikk Simbarashe ideen om å starte en gratis danseskole for unge mennesker i Mbare, SiMBA Arts. Gjennom organisasjonen prøver han å gjøre Mbare til et tryggere sted for innbyggerne. Han ønsker å overføre kunnskapen han har tilegnet seg i utlandet tilbake til sitt eget samfunn. Simbarashe er foreløpig den eneste bidragsyteren til organisasjonen.

– Skolen er et minisamfunn basert på trygghet og støtte, hvor man lærer om forpliktelser, pålitelighet, ansvar og disiplin, forklarer han.

Simbarashe ser ikke ut til å bekymre seg for fremtiden. En dag skal han flytte tilbake til Zimbabwe.

– Hjemme er alltid best. Når jeg har tilegnet meg nok kunnskap i utlandet vil jeg reise hjem igjen, sier han.

– Det er derfor jeg har startet opp SiMBA Arts – for å spre det glade dansebudskap.

 

Share |