Kampen om de beste hodene

Velkommen til fremtiden: Enda sterkere kamp om de unge, gløgge hodene, både innad land og mellom land og verdensdeler. Og en rekke etiske dilemmaer. Fremtidens internasjonalisering er temaet på Internasjonaliseringskonferansen 2015.

Av: Runo Isaksen, Margrete Søvik, Kjersti Brown.

Publisert: 10.03.2015

Eirik Newth

Nå må vi lære å snakke med verden på verdens språk, ifølge Eirik Newth.

Hvordan tiltrekke og holde på de unge, og da særlig de flinke med god og rett utdanning? Det blir et hovedspørsmål når eldrebølgen skyller inn over Norge og Europa, mener Eirik Newth.

Erik Newth er sammen med professor Ivar Bleiklie og forskeren Laura Rumbley blant hovedinnlederne på Internasjonaliseringskonferansen 2015, som arrangeres i Tromsø 11. – 12. mars.

Må snakke verdens språk

Astrofysikeren Newth er forfatter og formidler av naturvitenskap og framtidsforskning. Han tar utgangspunkt i store trender som påvirker alle sider ved samfunnet. Demografi troner øverst her. Europa trenger 30 til 50 millioner innvandrere for å dekke inn den varslede eldrebølgen, ifølge Eurostat. Også Kina, verdens mest folkerike land, nærmer seg en eldrebølge.

– Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft kommer til å øke kraftig om 15-20 år. Det kommer til å bli vinnere og tapere, både nasjonalt og regionalt. Vinnerne er de som klarer å tiltrekke og holde på unge og velutdannede, sier Newth.

I og med oljen har vi i Norge ikke trengt å anstrenge oss så mye for å tiltrekke folk og selskaper, ifølge Newth. Men dette kommer til å endre seg.

– Nå må vi lære å snakke med verden på verdens språk. Bare slik kan vi tiltrekke kloke hoder også i fremtiden. Vi trenger internasjonal kompetanse også for å synliggjøre og profilere landet vårt.

Les hele denne artikkelen i SIU-magasinet 1/2015.

Ulike målsetninger

– Å rekruttere dyktige internasjonale studenter har lenge vært viktig for norske institusjoner, sier Ivar Bleiklie, professor i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ser noen endringer nå.

Ivar Bleiklie

Anklager om at universitetet instrumentaliseres er ikke noe nytt, ifølge Ivar Bleiklie.

– I Norge har det vært et mål å ikke bidra til hjerneflukt internasjonalt. Internasjonale studenter skal i prinsippet hjem. Nå argumenterer flere for at internasjonale studenter som utgjør verdifull kompetanse for norsk arbeidsliv, bør få bli.

– Så lenge universitetet har eksistert, har det vært en viss friksjon mellom politiske, økonomiske og akademiske interesser, mellom samarbeid og konkurranse, idealisme og nyttetenkning. Spenninger mellom ulike målsetninger vil det alltid være. Anklager om at universitetet instrumentaliseres er ikke noe nytt, sier Bleiklie.

Akademisk erfaring

Laura Rumbley er forsker ved Center for International Higher Education, Boston College, og tidligere nestleder for ACA. Hun er opptatt av etikk og at universiteter må være forankret i gjennomtenkte målsetninger: Hva de står for og ønsker å oppnå.

– Kommersialiseringen av særlig internasjonaliseringen utfordrer en slik etikk. Det er enorme pengesummer involvert i internasjonalisering i høyere utdanning, noe som er utfordrende for både institusjoner og agenter. Det er selvsagt ingenting i veien med å lykkes økonomisk, men det er en fare for at finansielle hensyn overskygger den akademiske erfaringen, sier hun.

Laura Rumbley

Universiteter kan gå i front og demonstrere hvordan samarbeid kan se ut, ifølge Laura Rumbley.

– Vi må sørge for at den akademiske erfaringen står i sentrum: studentens læring, forskningen, kunnskapsutviklingen, advarer Rumbley.

Også Bleiklie ser en utvikling hvor markedskreftene griper stadig mer om seg og hvor studentrekruttering er blitt «big business» i flere land. Da vår egen regjering høsten 2014 fremmet forslag om studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS, spurte mange seg om også Norge er på vei mot mer marked i høyere utdanning.

– Det er likevel ingenting som tyder på at norske myndigheter ønsker at våre læresteder skal bli som de britiske, sier Bleiklie, som mener at fortjeneste gjennom betalende internasjonale studenter ville bli vanskelig, siden Norge er et lite ikke-engelskspråklig land i verdens periferi.

Global bevissthet

Hvor blir det av etikk, global bevissthet og idealisme i Newths framtidsvisjon?

– Det viktigste vi må sørge for, er at den økonomiske veksten i særlig Afrika fortsetter. Alle prognoser tyder på Afrika vil fortsette med full befolkningseksplosjon, fra dagens én milliard innbyggere til fire milliarder i 2100. Samtidig er Afrika ekstremt utsatt for klimaendringer. Vi kan ikke fortsette med u-hjelp, de må dra mesteparten av lasset selv. Men hvordan få til det? Først og fremst må vi slutte å suge til oss deres talenter, sier Newth.

Nettopp her ligger et stort dilemma, påpeker han.

– Det store spørsmålet er: Hvordan skal vi få de menneskene vi trenger i Europa uten samtidig å ødelegge for vekst særlig i Afrika? Flyktningbåtene over Middelhavet viser jo tydelig at befolkningsstrømmen går nordover. Her finnes ingen enkle svar, sier Newth.

Laura Rumbley ser derimot for seg større geografisk spredning i framtidens studentmobilitet.

– Det kommer til å bli større muligheter for mobilitet til Afrika og Latin-Amerika, til tross for at utviklingen av infrastruktur og studieprogram hittil går sakte. Men økt mobilitet avhenger av at stadig flere institusjoner etablerer stadig sterkere relasjoner seg imellom, og slik legger til rette for mobilitet av høy kvalitet, sier hun.

Samarbeid blir stadig viktigere

Rumbley poengterer viktigheten av at universiteter tar sine samfunnsoppgaver seriøst, i en hurtig omskiftelig tid preget av skjerpet konkurranse.

– Vi håper jo at lærestedenes visjoner og rasjonale er nøye gjennomtenkt og ikke bare selvsentrert. Jeg tror at samarbeid blir stadig viktigere ettersom internasjonalisering blir reelt integrert i læresteder som er opptatt av kvalitet og relevans i høyere utdanning, sier Rumbley.

– Internasjonalisering kommer til å modnes langt utover mobilitet og handle om viktige anliggender som felles studieprogrammer og mer omfattende internasjonalisering hjemme. Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid.

Læresteder kan velge om de vil samarbeide, påpeker Rumbley. Konkurranse, derimot, er de kastet inn i, om de liker det eller ikke. Dette innebærer at institusjoner og nasjonale utdanningsmyndigheter må granske seg selv jevnlig for å se: Hva har vi å tilby? Hva er vår plass i verden og hvordan skal vi samhandle med omverdenen?

– På globalt nivå er det behov for å kultivere begrepet om samarbeid. Universiteter har en spesiell rolle når det gjelder å adressere de store spørsmålene og utfordringene i vår tid. Og ettersom utfordringene i økende grad spenner over landegrenser, blir internasjonalt samarbeid stadig mer avgjørende. Til tross for at vi lever i en stadig mer konkurransepreget verden, har jeg en dyp følelse av at universiteter kan gå i front og demonstrere hvordan samarbeid kan se ut og gi resultater i stor skala, sier hun.

Les hele denne artikkelen i SIU-magasinet 1/2015.

Share |