Naboer i nord

– Å reise på internasjonalt feltkurs er som å ta støttehjulene av sykkelen, sier masterstudent Brandon White fra Universitetet i Saskatchewan i Canada.

Av: Trine Hamran.

Publisert: 25.03.2014

White er på feltkurs i Kirkenes sammen med sine medstudenter, som en del av masterstudiet Northern Governance and Development.

– Vi er heldige som får denne muligheten, sier masterstudent Brandon White. Foto: Trine Hamran

– Vi er heldige som får denne muligheten, sier masterstudent Brandon White. Foto: Trine Hamran

– Vi lærer om markedsøkonomi og om utfordringer ulike kulturer har, men det er først når vi kommer ut og får se konsekvensene for folk at teorien blir virkelig, sier han.

En hel uke tilbringer studentene fra Canada i Kirkens og Øst-Finnmark. De besøker ulike næringer som fiskeoppdrett av røye og Sydvaranger gruve. De får se spesielle tilpasninger Norge har klart å gjøre, som den samiskspråklige tingretten i Tana. De får være med på kongekrabbesafari og smake spesielle lokale produkter. En blanding av bedriftsbesøk, utflukter og forelesninger av mer og mindre teoretisk art er innholdet. Det er Barentsinstituttet som har tilrettelagt programmet for studentene.

Erkjennelsen om at landene i det sirkumpolare nord har felles utfordringer, er bakgrunnen for denne studentutvekslingen.

Se videoreportasje fra studentenes norgesbesøk.

Rivende utvikling i nord
Nordområdene er i en rivende utvikling. Her finnes det store ressurser av olje, gass og mineraler. Etter hvert som polisen trekker seg tilbake, blir det også større muligheter for effektiv logistikk knyttet til disse råstoffene.

Men samtidig som mektige aktører ønsker å utnytte mulighetene, skal også andre næringer som turisme og fiske få blomstre. Dessuten er det nødvendig å se på urfolks rettigheter, da mange av ressursene finnes i områder der det er urfolk, og urfolk setter sitt særpreg på hele det sirkumpolare nord.

Denne kompleksiteten er det masterstudentene på dette kurset vil lære mer om, med blikk på styring og innovasjon. Og det er utfordringene knyttet til denne utviklingen Universitetet i Saskatchewan vil se videre på, sammen med UiT Norges arktiske universitet.

Felles masterstudie
Studieprogrammet er dermed selv i en rivende utvikling, og de to institusjonene har fått støtte fra Partnerskapsprogrammet for økt kontakt mellom norske og nordamerikanske læresteder for å lage et felles studieløp. Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet og administreres av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Bygger kunnskap: – Hovedmålet med en felles masterstudie er å bygge opp felles, sirkumpolar kunnskap, sier Else Grete Broderstad. Foto: Trine Hamran

Bygger kunnskap: – Hovedmålet med en felles masterstudie er å bygge opp felles, sirkumpolar kunnskap, sier Else Grete Broderstad. Foto: Trine Hamran

 

Prosjektleder ved UiT, Else Grete Broderstad, sier dette:

– Feltkurset blir en pilot for oss når vi nå planlegger det nye, felles masterstudiet Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous areas. Vi får på denne måten se hvordan det fungerer for studentene, og hva de er interessert i.  Vi ser jo også hvordan vi som underviser kan lære fra hverandre.

Broderstad sier at det kanadiske studiet er vært svært vellykket, og at de nå ønsker at også norske og nordiske studenter skal få ta del i dette programmet, med muligheter for kortere eller lengre opphold i Canada.

Hovedmålet med en felles masterstudie er å bygge opp felles, sirkumpolar kunnskap.

– Og så håper vi at studentene vil være i stand til å etablere et nordlig nettverk når de har gått gjennom disse studiene. Slik vil de kunne jobbe videre med arktiske utfordringer med blikk på styring, utvikling og urfolks rettigheter, sier Broderstad.

Men hun håper også at studentene skal motiveres ved muligheten for internasjonal utveksling.

– Det husker jeg fra jeg selv var student. Det var veldig motiverende å komme ut og lære fra andre, i andre kontekster.

Lære av hverandre
Balansen mellom nye og tradisjonelle næringer er ett av temaene studentene er interessert i. Her finnes det fellestrekk mellom Norge og Canada, både når det gjelder framvekst av mineralnæringer og balansegangen mot urfolks rettigheter.

Brandon White fra Canada er på linje med Broderstad her:

– Det er interessant å se en kultur som er så lik det vi prøver å dyrke i Canada, og samtidig se forskjellene. Norge er kanskje litt mer bevisst på utfordringene som er viktig å ta høyde for i utviklingen, sier han.

– Men det er ikke bare lærerikt, det er også mye lettere å huske det vi har lært når vi oppsøker ulike kulturer og ser hva det handler om i virkeligheten. Det er ikke ofte man får en slik mulighet, men fordi vi er så heldige har vi fått nettopp denne muligheten, sier White.

Prosjektkoordinator Emmy Neuls ved Universitetet i Saskatchewan, er også fornøyd med en ukes feltkurs med studentene fra masterstudiet:

– Ved å ta turen til Kirkenes og Finnmark kunne våre studenter lære om hvordan Nord-Norge har vært i stand til å diversifisere og bli et livskraftig samfunn i nord. Det er mange lærdommer studentene kan ta hjem igjen til Nord-Saskatchewan, men den største lærdommen har vært hvor villige menneskene i Nord-Norge er til å ta imot nye utfordringer, sier hun.

I felten: Gruppen fra Canada tilbragte i mars en uke i Kirkens og Øst-Finnmark. Foto: Pekka Silven

I felten: Gruppen fra Canada tilbragte i mars en uke i Kirkens og Øst-Finnmark. Foto: Pekka Silven

Share |