Paris: smalltalk og matkultur

– Å bli utenlandslektor er det beste jeg noen gang har gjort, sier Mirjam Berg Abrahamsen. Hun fremhever matkulturen som noe av det aller beste med å bo i Paris.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 12.09.2014

Mirjam Berg Abrahamsen

Mirjam Berg Abrahamsen er utenlandslektor i Paris: – Måten franskmenn samles rundt et måltid, gleden over maten, diskusjonen og en god flaske vin, er virkelig noe helt unikt, sier hun. (Foto: Privat)

Egentlig skulle Mirjam Berg Abrahamsen være norsklektor i Paris i ett år, bare. Nå ser hun tilbake på tre rike år.

– Det er en svært takknemlig jobb. Studentene har så mye å bidra med, både av egne erfaringer, men også i form av deres store interesse for og nysgjerrighet på Norge, nordmenn, norsk historie, kultur og samfunn, sier hun. 

Rundt 140 høyere utdanningsinstitusjoner verden over tilbyr undervisning i norsk språk og litteratur. Gjennom ordningen med norske utenlandslektorat delfinansierer Norge undervisningsstillinger ved et begrenset antall av disse. Per i dag er det 20 slike utenlandslektorer fordelt på 13 land, derav tre i Frankrike.

For å få et bedre innblikk i hvordan det er å jobbe som norsklektor i utlandet, har SIU intervjuet et knippe lektorer. Les også intervjuet med Torstein Seim, norsklektor i Serbia.

Tilbake til Mirjam Berg Abrahamsen: Hvorfor valgte du å søke stillingen som norsk lektor i Frankrike?

– Jeg søkte på flere stillinger i Europa via SIU, fordi jeg hadde lyst til å reise ut. Jeg hadde lyst til å utnytte min sivilstatus som singel da jeg ikke hadde noen andre å ta vare på enn meg selv. Hvem vet om jeg får den muligheten igjen?

Hva er det beste med jobben?

– Friheten. Jeg opplever at arbeidsgiver har høy tillit til den jobben vi gjør. Vi har svært stor frihet og spillerom til å gjennomføre undervisningen slik vi ønsker. Vi kan invitere hvem vi vil, når vi vil. Det er også veldig morsomt å jobbe på Sorbonne, og mange forfattere, regissører og andre har lyst til å komme og holde gjesteforelesninger. Dette gjør undervisningen dynamisk, morsom og spennende for studentene. Slik får også studentene nettverk i Norge eller med norske interesser i Frankrike, noe som er bra for deres karrierer videre.

– Også jeg utvider mitt nettverk. Som sendelektor stiller man litt som Norges kulturelle «ambassadør» og snakker med kulturpersoner både i Norge og Frankrike. Jeg har møtt en rekke norske politikere, kunstnere, forfattere og regissører, og jeg har beholdt kontakten med flere av dem.

Hva slags opplevelser og erfaringer vil du ta med deg videre i karrieren og livet?

– Smalltalk! Jeg er nok ingen ekspert, men jeg har i aller høyeste grad blitt bedre på å beherske dette enn da jeg kom. Jeg blir invitert på ulike arrangementer, ofte alene, og da nytter det ikke å stå i en krok og se i gulvet. For min egen del har dette på mange måter vært tøft, og jeg har til tider følt meg latterlig der jeg har forsøkt å konversere med diverse franske og norske kulturpersonligheter, men det har absolutt vært lærerikt og noe jeg i aller høyeste grad vil ta med meg videre.

– I tillegg har jeg lært mye om å organisere store konferanser, sette opp budsjett og bruke Excel. Dette er nyttige verktøy for framtidige jobber. Jeg har også lært å jobbe selvstendig. Jeg har blitt flinkere til å sette grenser, slik at jobben ikke har ledet meg ut i isolasjon og ensomhet, eller spist meg opp. Med andre ord har jeg blitt flinkere til å tenke at «nå er det godt nok».

Hva er de største utfordringene i jobben, sammenlignet med Norge?

– Som eneste norsklærer jobber jeg stort sett alene. Det kan være frustrerende. Jeg har savnet en mer erfaren lærer som jeg kunne ha samarbeidet tettere med om undervisningen. Men jeg jobber noe i team med de ulike lærerne på skandinavisk institutt, særlig med lektorene i svensk og dansk. Vi utveksler undervisningsmetoder og gir hverandre råd i klasseromssituasjoner. Dette samarbeidet fungerer veldig bra og har blitt tettere med årene.

– Vi har ikke noe særlig arbeidsværelse, slik at hjemmekontor er vanlig. Jeg underviser mandag til onsdag, mens torsdag og fredag går med til å forberede ukene videre. Her kan det blir litt i overkant mye alenetid, for innimellom kommer også helgen. Da gjelder det å være kreativ og finne på ting å gjøre. Heldigvis er det godt å bo i Paris. Det kryr av kulturtilbud, så dette er ikke noe problem. Jobben krever mye, og selv om det kun er åtte timers undervisning spredt over tre dager, er det svært mye å forberede. Her må man være streng og gi seg selv helg.

– Man må også regne med mye tid på å forberede konferanser, gjesteforelesere og ikke minst: administrasjon. Det administrative systemet er helt annerledes enn i Norge og det er stort sett læreren som sørger for dette. Dette er krevende og tar mye tid. Studentene kontakter også læreren direkte, slik at det er opp til den enkelte lærer å avgjøre om hun vil rette en eksamen som er levert for sent, for eksempel. Vi har riktignok nå innført noen egne regler for dette mellom utenlandsklektorene, hvilket i noen grad fungerer ganske godt.

Hvem er studentene dine? Hvorfor studerer franskmenn norsk?

– Det er mange grunner til det, men de fleste gjør det litt på slump. De har vært i Norge en gang eller to og falt for kulturen, naturen, samfunnet eller historien. En liten studentgruppe som går igjen, er de som interesserer seg for metal og norrøn mytologi. Det er ikke snakk om nasjonalister, bare vanlig unge voksne som har interesse for metalsjangeren. Ellers pleier jeg å si at det å studere norsk i Frankrike er det samme som å studere litteraturvitenskap i Norge: Det er interesse og lyst som driver studentene. Noen få studenter tar norsk fordi de må ha et sidefag til eksempelvis tysk.

Hva gjør du når du ikke underviser i norsk?

– Jeg trener, reiser og benytter meg av kulturtilbudet i Paris. Man kan skaffe seg årskort på diverse museer, gå på kino og teater omtrent når man vil, gå på konserter, og ikke minst – spise og drikke! Matkulturen er noe av det beste med å bo her. Måten franskmenn samles rundt et måltid, gleden over maten, diskusjonen og en god flaske vin, er virkelig noe helt unikt. Alt dette kommer jeg til å savne når jeg forlater byen.

Hvilket råd vil du gi til andre som vurderer å søke utenlandslektorat?

– Om du har muligheten, ville jeg ikke tenkt meg om ett sekund med å vurdere hvorvidt det passer i livet ditt nå eller ikke. Dette er det beste jeg noen gang har gjort og det hadde jeg ikke trodd. Jeg skulle være i ett år, og nå har det gått tre. La livet styre, for det er fullt av overraskelser! Jeg vet ikke hvor min vei går videre herfra, men er det noe jeg har lært, så er det å ta ting som de kommer, og så får jeg bare se hvor livet tar meg videre.

Share |