Sør-Afrika vil ha mer likhet innen utdanning

Tjue år etter apartheid preges utdanningssystemet i Sør-Afrika av ulikhet mellom den svarte og hvite befolkningen. Utjevning av forskjellene står høyt på agendaen i utdanningspolitikken, viser ny SIU-rapport.

Av: Frøy Katrine Myrhol.

Publisert: 26.05.2014

Under apartheid var skoler og høyere utdanningsinstitusjoner i Sør-Afrika delt etter rase, og før 1994 var utdanningspolitikken utformet for å tjene dette regimet.

Institusjonene for hvite var mye mer privilegerte enn andre, både når det gjaldt midler, frihet og forskningsaktiviteter.  

I dag fokuserer all nasjonal utdanningspolitikk i Sør-Afrika på å jevne ut forskjeller mellom befolkningsgruppene og institusjonene. Likevel preges utdanningssystemet av mange utfordringer knyttet til landets historie. Bare en av 20 svarte sørafrikanere fullfører høyere utdanning.  

­­Noe av årsaken ligger i grunnopplæringen, som ikke har blitt ordentlig reformert etter apartheid-regimet, viser en ny SIU-rapport om høyere utdanning i Sør-Afrika.   

Sammenlignet med de andre BRIKS-landene, har Sør-Afrika noen av de beste institusjonene, som har stor grad av selvstyre og lite byråkrati.  Dette er University of Western Cape. Foto: SIU

Sammenlignet med de andre BRIKS-landene, har Sør-Afrika noen av de beste institusjonene, som har stor grad av selvstyre og lite byråkrati.  Dette er University of Western Cape. Foto: SIU

– Offentlig skole var utformet for at den svarte befolkningen ikke skulle tilegne seg gode kunnskaper eller praktiske ferdigheter, og er derfor blant den dårligste i hele Afrika, sier seniorrådgiver Ragnhild Tungesvik på SIU.

– Det er den hvite og svarte middelklassen som kan betale for privatskole som klarer opptakskravene til de gode institusjonene innen høyere utdanning. I praksis eksisterer det derfor fremdeles en slags segregering på grunn av de sosiale forskjellene. Mange av de svarte bor også fremdeles i de tradisjonelle områdene, og er prisgitt de lokale skolene der, sier hun. 

Sosialt ansvar i Afrika

Norge har lang tradisjon for samarbeid med Sør-Afrika, og ga landet betydelig støtte til kampen mot apartheid.

I dag fokuserer all nasjonal utdanningspolitikk i Sør-Afrika på å jevne ut forskjeller mellom befolkningsgruppene og institusjonene. Foto: SIU

I dag fokuserer all nasjonal utdanningspolitikk i Sør-Afrika på å jevne ut forskjeller mellom befolkningsgruppene og institusjonene. Foto: SIU

I dag er det et av BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), land som Norge satser spesielt på å samarbeide med innen både næringsliv, utdanning og forskning. Disse landene er voksende økonomier i verden. 

Internasjonalt forskningssamarbeid er i dag høyt prioritert av sørafrikanske myndigheter. Men Sør-Afrika har ikke noen nasjonal strategi for internasjonalt utdanningssamarbeid, forteller Tungesvik.

– Utdanningspolitikken fokuserer istedenfor på sosial rettferdighet, antidiskriminering og utjevning. Samtidig tar Sør-Afrika sitt sosiale ansvar som det rikeste landet i Afrika alvorlig, og internasjonalisering handler mest om samarbeid med de andre afrikanske landene. Det er vanskelig å rekruttere nok gode master- og doktorgradsstudenter i Sør-Afrika, så mange hentes fra resten av kontinentet, sier hun.

Porten til Afrika

Sør-Afrika kalles «Porten til Afrika», ettersom landet kan åpne dører til andre afrikanske land. Utdannings- og forskningssamarbeid med Sør-Afrika kan derfor være interessant for norske institusjoner.

Seniorrådgiver Ragnhild Tungesvik på SIU anbefaler norske institusjoner å satse på bredere institusjonssamarbeid som kobler utdanning og forskning i Sør-Afrika. Foto: SIU

Seniorrådgiver Ragnhild Tungesvik på SIU anbefaler norske institusjoner å satse på bredere institusjonssamarbeid som kobler utdanning og forskning i Sør-Afrika. Foto: SIU

Sammenlignet med de andre BRIKS-landene, har de også noen av de beste institusjonene, som har stor grad av selvstyre og lite byråkrati.  

Rapporten viser at det er en stor ubalanse i studentutvekslingen mellom Norge og Sør-Afrika. Mange norske studenter reiser dit, men få sørafrikanske studenter kommer til Norge.

Noe av årsaken er manglende økonomi, siden Sør-Afrika ikke har låneordninger for å studere i utlandet.

– Norske institusjoner opplyser også at det er vanskelig å rekruttere sørafrikanske studenter. Det kan være at mange sørafrikanske institusjoner ønsker å beholde de gode studentene, og derfor ikke legger godt nok til rette for utveksling, sier Tungesvik.

Ny satsning

Til tross for den offisielle utjevningspolitikken er det de historisk privilegerte institusjonene som får mest forskningsmidler, og de har oftest samarbeid med vestlige universiteter.

Rapport om Sør-Afrika

SIU-rapporten «Samarbeid med Sør-Afrika i høgare utdanning: Føresetnader, utfordringar og moglegheiter» skal gi norske institusjoner et kunnskapsgrunnlag for samarbeid med sørafrikanske institusjoner.

På The Times Higher Education Ranking 2013 er bare tre afrikanske universiteter nevnt. Alle disse ligger i Sør-Afrika.

På rankinglisten «BRICS and emerging economies» fra 2013 ligger University of Cape Town (UCT) som nummer tre, etter to kinesiske universiteter.

I 2012 reiste 218 norske studenter til Sør-Afrika, mens 7 sørafrikanske studenter kom til Norge. I 2013 hadde dette tallet økt til 25 studenter.

– I de sørafrikanske myndighetenes «White Paper for Post-School Education and Training» som kom i 2013, foreslås det derfor å satse på trepartssamarbeid; mellom et vestlig universitet, et kvalitetsuniversitet og et historisk underprivilegert universitet, sier Tungesvik. 

Hun tror dette er en modell som kan være interessant for norske institusjoner, og anbefaler også å satse på bredere institusjonssamarbeid som kobler utdanning og forskning.  

Den første muligheten til å søke om midler til slike samarbeidprosjekter kommer gjennom utlysingen av midler i UTFORSK nå i mai, med søknadsfrist 16. september.

– De sørafrikanske institusjonene mener selv at deres største fordel i utdanningssamarbeid er å tilby vestlige universiteter det afrikanske perspektivet, siden de har tette bånd til andre land på kontinentet. Sør-Afrika har mange spennende universiteter. Norske institusjoner oppfordres derfor til å lete etter nye interessante partnere i tillegg til institusjoner med langvarige relasjoner til Norge, sier Tungesvik.

Share |