Stor norskinteresse i Litauen

Å være åpen og nysgjerrig er viktig for den som vil være norsklektor i utlandet. Det mener Cecilie Hauglund, lektor i skandinavistikk ved universitetet i Vilnius, Litauen.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 21.10.2014

Cecilie Hauglund

Cecilie Hauglund trives godt som norsklektor i Litauen. (Foto: Privat)

Rundt 140 høyere utdanningsinstitusjoner verden over tilbyr undervisning i norsk språk og litteratur. Gjennom ordningen med norske utenlandslektorat delfinansierer Norge for tiden undervisningsstillinger ved 20 læresteder.

For å få et bedre innblikk i hvordan det er å jobbe som norsklektor i utlandet, har SIU intervjuet et knippe lektorer. Les også intervjuet med Torstein Seim, norsklektor i Serbia, og Mirjam Berg Abrahamsen, norsklektor i Paris.

Tilbake til Cecilie Hauglund: Hvorfor du valgte å søke stillingen som norsklektor i Litauen?

– Jeg søkte utenlandslektorat fordi jeg ønsket å oppleve noe nytt og interessant, og hadde lenge hatt en liten drøm om å bo og jobbe i utlandet. Jeg valgte nettopp Litauen fordi jeg fikk et spesielt godt inntrykk av arbeidsmiljøet og kollegene på universitetet.  

Hva er det beste med jobben?

– Flinke, motiverte studenter. Skandinavistikk er et av de mest populære studiene på hele universitetet og bare de med best karakterer fra videregående skole kommer inn på Skandinavisk senter. Ellers: Godt arbeidsmiljø, dyktige og hyggelige kollegaer.

Hvem er studentene dine – og hvorfor studere norsk i Litauen?

– Først og fremst er de aller fleste veldig flinke, seriøse og motiverte. Grunnen for de fleste til å studere norsk, er nok at de er vokst opp med et positivt bilde av Skandinavia. Etter Sovjetunionens fall knyttet Baltikum sterkere bånd til Skandinavia, og Litauen mest til Norge.

– Norskkunnskaper gir dessuten gode muligheter på arbeidsmarkedet her. De fleste har enten familie, venner eller bekjente som jobber i Norge, så det gjør at mange her har et nært forhold til både norsk kultur og samfunn. Men jeg tror ingen av mine fulltidsstudenter studerer norsk fordi de ønsker å flytte dit. For de som studerer norsk som bifag, er det derimot flere som ser for seg det.

Hvordan ser din vanlige dag ut?

– En vanlig dag har jeg som regel to dobbeltimer med undervisning, som starter kl 9. Etter det planlegger jeg uka videre, retter oppgaver og stiler, snakker med studenter og kolleger. I tillegg gjør jeg diverse administrative oppgaver, som å planlegge arrangementer og gjesteforelesninger, og ordne bokkjøp. En eller to dager i uka har jeg undervisningsfri, så da kan jeg konsentrere meg mer om planlegging.

Hva slags opplevelser og erfaringer vil du ta med deg videre i karrieren og livet?

– Alle! Å leve i en helt annen kultur, oppleve motivasjonen hos studentene, samt alt det gode som kommer ut av det.

Hva er de største utfordringene i jobben?

– Ulik arbeidskultur med for eksempel mer byråkrati og mindre demokrati innen universitetssystemet enn i Norge. På Skandinavisk senter har vi derimot en langt mer flat struktur enn jeg har opplevd hjemme.

Jeg forstår at du bor i Litauen med mannen din. Hvordan er det å reise ut som familie?

– På fritida går vi gjerne på ulike kulturarrangementer, som det er mange av her i byen. Ellers treffer vi venner, både andre expats og innfødte, og en periode gikk vi på salsakurs nesten hver kveld. Det er fint å reise ut som familie, hvis alle er innstilt på forandring fra det vante hjemme og vil utforske det nye og ukjente.

Hvilket råd vil du gi til andre som vurderer å søke utenlandslektorat?

– Vær åpen og nysgjerrig. Det meste er sannsynligvis annerledes enn hjemme.

Share |