Stort utbytte, men mangler møteplasser

Norske grunnskoler som deltar i internasjonalt samarbeid, har stort utbytte. Men mange skoler mangler informasjon og arenaer for å diskutere og arbeide med internasjonalisering.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 26.08.2015

Ill.foto

Aktive skoler har en engasjert ledelse som tar ansvar for internasjonaliseringsarbeidet og involverer lærere. (Ill.foto)

Mange skoler oppgir også at kommunen som skoleeier ikke bidrar nok.

Dette er blant funnene i en fersk SIU-rapport om internasjonalt samarbeid i grunnskolen. Undersøkelsen ble sendt ut til alle offentlige og offentlig finansierte grunnskoler. Om lag halvparten av skolene som svarte på undersøkelsen har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram. Rapporten viser at deltatt eller ikke i internasjonale samarbeidsprogram, påvirker svarene.

SIU har tidligere omtalt foreløpige funn fra rapporten, som viser at utbyttet er stort for skoler som satser på internasjonalt samarbeid.

– Det er spesielt skoler som ikke har deltatt som etterlyser informasjon og arenaer for å diskutere internasjonalisering, sier Stig Helge Pedersen, seniorrådgiver på SIU.

Funnene skiller seg fra tilsvarende SIU-undersøkelse rettet mot videregående opplæring (2012). På videregående finnes i større grad arenaer for å diskutere internasjonalt samarbeid, både muligheter og erfaringer.

Man må ville noe

– Jeg tror ikke at internasjonalt samarbeid står og faller på skoleeiers innsats. Det står og faller på lokalt initiativ ved den enkelte skole. Man må ville noe, sier rektor Stig Jørstad, rektor ved Sigdal ungdomsskole i Buskerud.

Sigdal ungdomsskole har et ganske omfattende internasjonalt engasjement. Årlig får alle tiendeklassingene tilbud om et ukesopphold på en partnerskole i Tsjekkia eller Nederland. Senere er elever og lærere fra partnerskolene på ukesvisitt i Sigdal.

– Vi har drevet med dette i 15 år, og det fungerer godt. Vi har funnet partnerne våre selv og utviklet nettverket selv. Jeg har også kikket litt på eTwinning litt, man finner fort gode kontakter der, sier Jørstad. Han etterlyser egentlig ikke mer formaliserte nettverk i kommunen.

– Men vi er da også eneste ungdomsskole her i kommunen, så det er ikke så mange å ha nettverk med. 

Stig Jørstad

Internasjonalt samarbeid står og faller på lokalt initiativ ved den enkelte skole, sier Stig Jørstad. (Foto: Privat)

I tillegg reiser én til tre elever på åtteukers opphold i tysk partnerskole, med gjenbesøk i Sigdal. De siste årene har én elev fått dra på et toukers opphold med en hjelpeorganisasjon i Gambia.

Lite aktiv skoleeier

For videregående skoler er fylkeskommunen som skoleeier en sentral samarbeidspartner i arbeidet med internasjonalisering. På grunnskolenivå ser bildet annerledes ut. Få respondenter oppgir at skoleeier har nedfelt mål for internasjonalisering av utdanning. Enda færre oppgir at skoleeier er en pådriver for internasjonalisering.

– Mange skoleledere ønsker seg mer ressurser og klarere prioriteringer fra skoleeier, sier Pedersen.  

Manglende prioritering fra skoleeier og mangel på midler og dedikerte personalressurser kommer tydelig fram i svarene på de åpne spørsmålene i spørreundersøkelsen.

Trenger skoleleder som leder

Hvordan blir internasjonalisering organisert ved skolene?

Også her går det et ganske tydelig skille mellom skoler som har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram som Erasmus+ og Nordplus og skoler som ikke har det. På skoler som deltar aktivt ligger ansvaret for internasjonalisering tydelig hos rektor/ledelse. På skoler som ikke har deltatt, er ansvaret delegert til den enkelte lærer.

– De skolene som har kommet lengst med internasjonaliseringsarbeidet i grunnskolen, har til felles at de har en engasjert ledelse som tar ansvar for arbeidet og involverer lærere, forankrer arbeidet i skolens strategier og planer, og legger til rette for at arbeidet inngår i relevante faglige arenaer på skolen, sier Stig Helge Pedersen.

Reiser ut likevel

På Sigdal ungdomsskole er ansvaret for skolens internasjonale bestrebelser tydelig forankret i skoleledelsen, ifølge rektor Stig Jørstad. Han skulle gjerne sett at det fantes bedre finansieringsordninger for bredere utveksling, hvor hele klasser drar ut. Men heller ikke mangelfulle offentlige støtteordninger er noe uoverkommelig hinder, forsikrer han.

– Vi samler inn penger, som gaver. Og vi har egne avtaler for kompensasjon for lærerne som reiser ut. Alle er med og bidrar, sier Stig Jørstad.

Noen hovedfunn fra SIU-rapporten

•    Skolene som har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram gir en klart mer positiv vurdering av internasjonalisering enn skolene som ikke har deltatt.
•    Skoler som har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram rapporterte at internasjonalisering er et ledelsesansvar, mens skoler som ikke har deltatt ofte delegerer ansvaret.
•    62 prosent av skolene som har deltatt i samarbeidsprogram oppgir at skoleledelsen kjenner til målene for internasjonalisering av grunnopplæringen, mens bare 22 prosent av de som ikke har deltatt kjenner til dem.
•    En stor andel av skolene svarer at internasjonalt samarbeid øker den faglige gevinsten for elever, virker kompetanseutviklende for lærere og er et positivt bidrag til det sosiale miljøet og faglige tilbudet.
•    Flere skoler oppgir at arbeidet med internasjonalisering er ressurskrevende.
•    Mangel på økonomiske ressurser og tid, samt omfattende søknadsprosedyrer, oppgis av flere skoler å være barrierer for arbeidet med internasjonalisering.
•    Undersøkelsen ble sendt ut til alle offentlige og offentlig finansierte grunnskoler. I overkant av 300 svar gir en svarprosent på 10,5 prosent. Svarraten er relativt jevnt fordelt på fylkesnivå.

Share |