Til himmels med rakettsamarbeid

— It was so cool! Fysikkstudenter fra Canada og Norge har akkurat skutt opp en rakett de har laget selv. SIU var til stede da det tiårige CaNoRock-programmet ble lansert på Andøya Rakettskytefelt.

Av: Ingeborg Revheim.

Publisert: 31.01.2011

I alt 21 studenter var samlet på Andøya 17.-21. januar 2011 for å delta på kurs i regi av CaNoRock-programmet. Programmet er et samarbeid mellom tre universiteter i Canada; Alberta, Calgary og Saskatchewan, universitetene i Oslo og Tromsø og Andøya Rakettskytefelt.

Foto: Trond Abrahamsen, Andøya Rakettskytefelt. Kanadiske og norske studenter sammen med John F.G. Hannaford, Canadas ambassadør.

Foto: Trond Abrahamsen, Andøya Rakettskytefelt. Kanadiske og norske studenter sammen med John F.G. Hannaford, Canadas ambassadør.

Canadas ambassadør til Norge stod for den offisielle åpningen av det tiårige CaNoRock- programmet som vil gi 63 studenter

Fakta

SIU støttet pilotprosjektet for CaNoRock med prosjektmidler for utvikling av samarbeid med Nord- Amerika i 2009.

CaNoRock er et samarbeid med University of Alberta, Calgary og Saskatcehwan, Universitetet i Oslo, Tromsø, Bergen og NTNU og Andøya rakettskytefelt (ARS) og NAROM.

Andøya rakettskytefelt (ARS) er et bakkebasert anlegg for romforskning. Nasjonalt senter for opplæring i romfysikk (NAROM) og forskningsstasjonen ALOMAR er tilknyttet ARS.

fra Canada og 60 studenter fra Norge mulighet til å delta på kurset bare i løpet av de første tre årene. Lanseringen ble feiret med taler og signering av avtale, men dagens høydepunkt var å følge studentene før og under oppskyting av den 1,5 meter lange raketten de hadde bygget i løpet av uken.

Inspirerte studenter

— Dette er helt annerledes enn å være på lesesalen. Det er sikkert det mest praktiske jeg får gjort i studiene til jeg er ferdig med mastergraden, sier Johan Bjørgen, nå bachelorstudent ved UiO. Han er motivert for en karrière innen astrofysikk:
— Drømmen er å jobbe i European Space Agency (ESA).

Sarah Toderian, student ved University in Saskatchewan, har også blitt inspirert av oppholdet:
— Vi bygger faktisk alle komponentene som skal være inne i raketten og det er utrolig spennende, sier hun. Senere har jeg lyst å jobbe med anvendt fysikk, gjerne på et sted som dette.

På det én uke lange kurset får bachelorstudentene ta del i hele prosessen med å lage en vitenskapelig rakett. Selve raketten er mindre enn dem som brukes til forskning, men prinsippene og sikkerhetsrutinene er de samme. Studentene bygger blant annet sensorer og instrumenter som skal sende data om trykk, varme og fart fra raketten underveis og de bemanner også alle stasjonene på bakken under oppskytingen.

I tillegg til det rent faglige lærer studentene å jobbe i team. De er inndelt på tvers av universiteter og land, og hver gruppe har bestemte oppgaver.

— De norske studentene og vi som er fra Canada er faktisk mer like enn jeg trodde, sier Sarah Toderian som er en av de elleve studentene fra Canada.

Rakett som rekrutteringstriks

— Mye av motivasjonen vår er å sikre rekrutteringen til romfysikk og rominstrumentering. Dessuten har Canada og Norge mange av de samme utfordringene og interessene på dette området, forteller prosjektleder Jøran Moen, professor ved Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Av felles kanadisk-norske utfordringer nevner Moen behovet for å kartlegge forstyrrelser på navigasjonssystemer og radiosamband som er spesielle for de høyarktiske områdene. – Vi gjør oss mer og mer avhengig av infrastruktur i rommet og det er vel kjent at solstormer, som vi opplever som nordlys, kan blokkere GPS-signal. Vi trenger derfor mer kunnskap for å kunne varsle problemperioder for kravstore brukere av GPS tjenester i for eksempel offshore og luftfart, forklarer Jøran Moen.

CaNoRock 3 - Andøya Rocket Range 20.01.2011 007 448x299

Foto: Ingeborg Revheim, SIU. -Jeg skrøt til vennene mine i Canada før jeg dro hit og sa jeg skulle dra til fremtiden for å skyte opp en rakett. Tidsforskjellen tilsier jo at Norge er i fremtiden, men jeg hadde ikke regnet med at det var så mørkt her, sa Steven Bachiu, student ved University of Saskatchewan, med referanse til at det er lite dagslys på Andøya i januar. Her med professor Kathryn McWilliams fra samme universitet.

Kathryn McWilliams, prosjektansvarlig ved University in Saskatchewan forteller at kurset er blitt populært blant studenter i Canada.
— Da vi høsten 2009 gjennomførte pilotprosjektet fikk vi inn over 50 søknader til fire kursplasser for kanadiske studenter, selv om det var relativt kort søknadsfrist. Og da de fire som deltok fungerte svært godt sammen med de norske studentene bestemte vi oss for å fortsette, sier hun.

Med støtte fra Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) kom de første fire kanadiske studentene til Andøya høsten 2009 for å delta på rakettkurs sammen med norske studenter. Etter en andre runde med felles norsk-kanadisk kurs høsten 2010 har Canadian Space Agency (CSA) stilt midler til disposisjon for å sikre de kanadiske studentenes deltakelse i programmet, foreløpig for tre år.

— Av de åtte studentene som har deltatt fra University of Saskatchewan til nå ønsker tre å gå videre på høyere nivå. To av disse igjen planlegger å dra på utveksling til Norge. Vi ser ringvirkningene allerede, sier en engasjert Kathryn McWilliams.

— For romforskning er internasjonalt samarbeid et nøkkelord og har vært det lenge. Det er blitt såpass avansert at en liten nasjon alene må samarbeide med andre for å oppnå resultater. Og på kurset vårt lærer studentene teamarbeid og knytter kontakter de kan få bruk for i senere i karrieren, sier Jøran Moen. Og legger til: — Det er i alle fall det vi håper på; at vi skal få se langtidseffekter av dette programmet, også innen forskning.

Internasjonalt og effektivt

Også Canadas ambassadør til Norge, John F.G. Hannaford, vektla i sin tale at CaNoRock har et stort potensial for fremtidig samarbeid og viste til de entusiastiske studentene som møtte ham på Andøya rakettskytefelt.

Ole Petter Ottesen, rektor ved Universitet i Oslo, fremhevet viktigheten av internasjonalt samarbeid for å kunne være effektive og gode. Han skrøt av de involverte fagpersonenes innsats.
— Det har gått utrolig fort å få denne avtalen på plass.

Så snart den offisielle delen av programmet var ferdig, ble nettopp effektivitet demonstrert for de om lag 30 tilstedeværende. Først fikk gjestene overvære studentenes pre-flightmøte hvor rutiner og oppgaver raskt ble gjennomgått før studentene gikk til sine respektive poster. Én time hadde de til rådighet for å sjekke alle instrumenter, værforhold og til å stenge vei og luftrom.

Plutselig hørtes en kraftig lyd og raketten skjøt fart mot himmelen. De som stod vendt feil vei fikk kun sett en stripe av røyk. Men studentene hadde full kontroll og kunne fortelle at CaNoRock 3 gikk 9 km opp i luften og at den endte i havet 85 sekunder senere. Da hadde studentene fått inn alle relevante data fra ferden. Akkurat som planlagt.

Se oppskytningen live (filmet av Andøya rakettskytefelt):

Les mer om CaNoRock på Andøya Rakettskytefelts nettsider

Share |