To år på Kinas beste universitet

- Den som vil samarbeide med kinesiske forskere, må vise at man kan noe. Forsker Thorjørn Larssen var i to år ansatt ved Tsinghua-universitetet i Beijing, et av Kinas beste universiteter.

Av: Ingebjørg Birkeland.

Publisert: 15.04.2014

Eldste bygning på Tsinghua universitet

Tsinghua-universitetet er ett av 39 universiteter kinesiske myndigheter bygger opp til verdensklasse. (Foto: Thorjørn Larssen)

- Det tar tid å forstå den kinesiske forskningskulturen og å bygge opp tillit på den kinesiske måter. Og det er grunnleggende i kinesisk kultur å bli venner og fortrolige før man samarbeider, enten det gjelder handel og økonomi eller forskning.

Det sier Thorjørn Larssen, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og professor 2 i miljøkjemi ved Universitetet i Oslo. I 2006 og 2007 jobbet han fulltid ved Tsinghua-universitetet, der han underviste både førsteårsstudenter og doktorgradskandidater. Larssen har siden tidlig på nitttallet samarbeidet med kinesiske forskere om å kartlegge miljøeffekter og miljøgifter i Kina.

Miljøproblemer i Kina

- Hvordan fikk du engasjementet på Tsinghua?

- Jeg hadde allerede mye kjennskap til Kina og til miljøproblemer i Kina, som er mitt fagfelt. Dessuten hadde jeg allerede samarbeidet med forskere på Tsinghua lenge. Deres motivasjon for å ta meg inn var nok todelt. Delvis å styrke fagfeltet biogeokjemi anvendt på deres presserende miljøproblemer, og delvis et ønske om å eksponere studenter for ikke-kinesiske forskere.

- Tsinghua er jo spesielt med tanke på at kinesiske myndigheter satser for at de skal bli et verdensledende universitet. Hvordan merkes det?

- Arbeidspresset er ekstremt, og alle jobber veldig lange dager. Både lærere og studenter blir stadig minnet på ambisjonene om å være Kinas ledende universitet. Forskere blir for eksempel økonomisk belønnet ved publisering, basert på såkalte Impact Factors.

Skarpe studenter

Larsen

- Hvordan var det å undervise kinesiske studenter?

- De var skarpe studenter som sa fra om jeg for eksempel gjorde regnefeil på tavlen. Men dersom jeg oppfordret til diskusjoner der svaret ikke var opplagt, var det tyst. Studentene hadde masse trening i boklig lærdom, men lite i å mene noe på selvstendig grunnlag. 

- Hvordan opplevde du forskningskulturen i Kina sammenlignet med Norge?

- Kineserne har en sterk konkurranseinnstilling, minst like sterk som i USA og mye sterkere enn i Norge. Nå er Kina opptatt av å komme på et internasjonalt nivå og vise at de er flinke, særlig på de harde og målbare feltene - økonomi, produksjon, og teknolog. Kinesiske forskere er gode og ledende innen noen av de klassiske disiplinene. For eksempel har de sterke forskningsgrupper på kjemisk analyse av miljøgifter, blant annet på grunn av satsing på infrastruktur og avanserte instrumenter. Mens kinesiske forskere for et par tiår siden knapt publiserte vitenskapelige artikler på den internasjonale arenaen, ligger de nå i ledersjiktet også der. Kina er på andreplass etter nordamerikanerne i antall internasjonale publikasjoner innen miljøforskning. OM man ser på mengden penger som blir brukt på forskning, ligger de nok i tet der også.

 

 

 

Faktaside om Kina

Finn mer informasjon om Kina som samarbeidsland for Norge.

Faktaside om Kina


Share |