Utenlandslektor: – Verden viktigere enn nasjonen

Norskmiljøer ved utenlandske læresteder kan nå søke om å få plassering av norsk utenlandslektor i fem år. Se utlysningen og les intervju med utenlandslektor i Serbia, Torstein Seim.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 27.08.2014

Torstein Seim

Torstein Seim er utenlandslektor i Beograd, Serbia. (Foto: Vladimir Milovanovic)

– Livet i utlandet gir mange nye perspektiver, både på ens egen kultur og verden. En av de mest spennende tingene med å arbeide som lektor, er det nye blikket man får på Norge og en selv. Det er også fantastisk å bli kjent med en ny kultur og et nytt språk. På en måte blir det som å tre inn i en slags kosmopolitisk posisjon hvor verden blir viktigere enn nasjonen og det lokale.

Slik svarer Torstein Seim på spørsmålet om hva som er det beste med jobben som norsklektor i Beograd.

– Det er også spennende å treffe unge mennesker, studenter som viser stor kreativitet og livsglede i en ofte vanskelig hverdag, legger han til.

Søknad om lektor

Rundt 140 høyere utdanningsinstitusjoner verden over tilbyr undervisning i norsk språk og litteratur. Gjennom ordningen med norske utenlandslektorat delfinansierer Norge undervisningsstillinger ved et begrenset antall av disse. Per i dag er det 20 slike utenlandslektorer fordelt på 13 land, derav fire lektorer i Russland og tre i Frankrike.

SIU inviterer nå alle aktuelle institusjoner til å søke om å få et utenlandslektorat i norsk språk og litteratur for perioden 2015-2020. Dette gjelder institusjoner som i dag har utenlandslektor med norsk støtte, men også andre interesserte institusjoner.

Livet som utenlandslektor

For å få et bedre innblikk i hvordan det er å jobbe som norsklektor i utlandet, har SIU intervjuet et knippe lektorer.

Først ute er altså Torstein Seim. Han har hovedfag i religionshistorie og master i nordisk litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Siden 1996 har han undervist ved Universitetet i Beograd. I tillegg til arbeidet som utenlandslektor, har han oversatt flere bøker fra serbisk til norsk og publisert en rekke artikler for flere norske og serbiske aviser og magasiner. I 2010 utga han boka «Balkanlabyrinter».

Hvorfor valgte du å søke stillingen som norsk lektor i Serbia?

– Her er jeg i en litt spesiell situasjon i forhold til de andre lektorene. Jeg har bodd og arbeidet i Beograd siden 1996. Generelt handler yrkesvalget mye om eventyrlyst, behovet for å utfordre meg selv, lære noe nytt, se livet fra et annet sted.

Hva slags opplevelser og erfaringer vil du ta med deg videre i karrieren og livet?

– Det er liten tvil om at livet i Serbia har forandret meg og at jeg ikke lenger er den jeg en gang var – er man forresten noen gang det? Det viktigste er sannsynligvis forståelsen av at de fleste mennesker tar rasjonelle valg ut fra den virkeligheten de lever i, og at ting som virker uforståelige blir logiske så snart man får litt mer kunnskap. Jeg har også lært at livet ikke er perfekt og at en stor grad av pragmatisme og overbærenhet er nødvendig for å overleve. Det er ingen katastrofe at det ikke kommer et tog.

Hva er de største utfordringene i jobben, sammenlignet med Norge?

– En institusjon/administrasjon som fungerer dårlig. Dette innebærer at en må gjøre nesten alt selv. Naturligvis tar det også tid å bli kjent med den pedagogikken som studentene er vant til fra tidligere skolegang. Det kan ofte være tungt å få dem inn i en «nordisk» modell, særlig å få dem med på diskusjoner som ikke har endelige svar og hvor nettopp det å ta feil er en del av prosessen.

Hvem er studentene dine? Hvorfor studerer serbere norsk/nordisk?

– Jeg får inn studenter fra hele Serbia, stort sett jenter fra middelklassefamilier, og de har en rekke ulike grunner for å studere norsk og nordisk. Noen av dem har lest norske bøker, alt fra Ibsen til Gaarder og Loe. Noen har lyttet til norsk musikk, noen kjenner noen i Norge, noen synes landet er ekstremt eksotisk og spennende, med fjell og fjorder. Noen elsker vikingene eller den norrøne mytologien, noen har hørt at institusjonene våre er veldrevne, noen vet at Norge støtter Serbia økonomisk, noen vil flytte til Norge. Det er nesten ingen som tenker på jobbmuligheter og mer praktiske ting, litt som i Norge på 1990-tallet, da de fleste studerte fordi vi syntes noe hørtes spennende ut.

Hvordan ser din vanlige arbeidsdag ut?

– Jeg har 12 undervisningstimer i uka, fordelt på to-tre ukedager. Jeg underviser på alle de fire årene og har kurs i moderne norsk, skandinavisk litteratur- og kulturhistorie. Arbeidsdagene er ganske ulike og jeg har ganske stor frihet. På en typisk mandag underviser jeg fra åtte til tolv. Fra tolv til ett sitter jeg på kontoret, tar i mot studenter, kopierer, snakker med kollegaer. Så tar jeg meg noen timer fri, før jeg sitter med ulike arbeidsoppgaver i tre-fire timer om kvelden.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

– Jeg skriver, reiser, passer barn, treffer venner ute og hjemme, leser, handler på markeder, går turer i fjellet.

Hvilket råd vil du gi til andre som vurderer å søke utenlandslektorat?

– Kulturkunnskap er én nøkkel, åpenhet en annen. Det er også viktig å forstå at det norske trygghetsregimet ikke gjelder overalt.

Share |