Til Frankrike for å ta videregående

– Her i Lyon får de norske elevene et solid faglig opplegg. Med et fransk vitnemål, som også blir oversatt til norsk, har de et veldig godt ståsted samme hva de måtte satse på videre i livet, sier Unni Eriksen.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 21.10.2016

Eriksen er leder på norskseksjonen på Lycée Edouard Herriot i Lyon. Hvert år blir åtte norske elever tatt opp til å ta hele videregående skole her.

Eriksen legger vekt på at elevene får kompetanse i fransk språk og kultur. De lærer å ordne opp selv, blir enda sterkere og mer selvstendige.

Håvard Moum

– Denne skolen er kjent for å ha et godt sosialt miljø. Det er nok en av toppskolene i byen. Vi norske har et unikt sosialt miljø. Og har jeg mange gode opplevelser med vertsfamilien min, sier Håvard Moum. (Begge foto: Runo Isaksen/SIU)

Dyktige og motiverte

Hennes hverdag er ganske annerledes enn hjemme på Hetland videregående skole i Stavanger.

– Absolutt alle elevene er motiverte og dyktige, det er én stor forskjell. Det er også en helt annet nærhet til og oppfølging av elevene her enn i Norge, sier Eriksen.

Å ta videregående skole på fransk lycée er åpent for alle. Gode stipendordninger gjør det reelt mulig, også. Ved opptak blir det lagt vekt på både faglig nivå og personlige egenskaper.

– Du må nok være litt «spesiell» for å våge å dra ut i så ung alder. Disse ungdommene er modne for alderen, både faglig og personlig. De er motiverte, viljesterke og selvstendige. I tillegg er de omtenksomme og tar veldig godt vare på hverandre, sier Eriksen.

Vil oppleve noe nytt

Håvard Moum begynte i førsteklassen for bare en drøy måned siden. Han valgte å ta videregående i Lyon først og fremst for å lære fransk skikkelig.

– Jeg ville ha fransk som et språk for resten av livet. Og jeg var klar for å prøve noe nytt. Jeg tenkte at videregående skole i Norge er som en fortsettelse av ungdomsskolen. Jeg ville helt bort fra det norske, oppleve en annerledes skolegang og en helt annen kultur.

Etter bare én måned i Lyon er Moum full av nye inntrykk. Aller mest overrasket er han over hvor nytt og annerledes alt føles.

– Du må være motivert for skole og skolearbeid. Du må ha interesse for lære, ikke bare evner. Nå er vi gjennom den første måneden, som folk sier er den tøffeste. Ingen av oss har hatt noen skikkelig nedtur. Det er jo en unik opplevelse å kunne dra ut og oppleve verden som 16-åring, sier Moum.

Lyon

Det finnes norskseksjon i Lyon (bildet), Bayeux, og Rouen ledet av norsklærere. I alt 22 elever blir tatt opp årlig, derav åtte i Lyon. Søknadsfrist: 1. april. SIU står for opptaket.

Større frihet

Det første året bor elevene i internat i ukedagene og i vertsfamilie i helgene.

– Vertsfamilien tar så godt imot dem, de åpner virkelig hjemmene sine. De tar elevene med på turer og mange sier at de skulle ønske at elevene kunne bodd der hele uka. Norge har en god klang her i Frankrike, sier Unni Eriksen.

Den største forskjellen for henne, er at hun i utgangspunktet er alene. Mye er opp til henne selv.

– Det gir også mye mer frihet. Jeg får bruke mye flere sider av meg selv, både i klasserommet og livet ellers. Vi har mye aktiviteter også på fritiden med elevene. Jeg blir litt «mamma», i tillegg til å være seksjonsleder. Med så dyktige og supre elever, er det udelt positivt, sier Unni Eriksen.

Fakta

Ordningen med at norske elever tar videregående i Frankrike startet i 1918. I dag fins norskseksjon i Bayeux, Lyon og Rouen, ledet av norsklærere. I alt 22 elever blir tatt opp årlig, derav åtte i Lyon.

Elevene får fransk baccalauréat og norskundervisning i tillegg, og er kvalifisert for høyere utdanning i Norge og andre land.

Søknadsfrist: 1. april. SIU står for opptaket. Utover støtten fra Lånekassen, får elevene også egne stipend fra SIU.

Muligheter i utlandet

En innholdsrik nettportal med inspirasjon og praktisk informasjon om utdanningsmuligheter i utlandet - fra grunnskole og helt opp til høyere utdanning.

Utdanning i verden

Offentlig og kvalitetssikret.


Share |