Utdanning og internasjonalisering i kampen mot populisme

Europa er inne i en vedvarende og uløst «polykrise», en krise på flere nivåer. Den aller beste medisinen er utdanning og internasjonalt utdanningssamarbeid, ifølge Fabian Zuleeg, sjefsøkonom i European Policy Center. Han kommer til Internasjonaliseringskonferansen 2017.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 14.12.2016

Dessuten er det på høy tid at liberale, progressive mennesker gjenlærer noe de lenge har klart seg uten: politisk aktivisme.

Tyskeren Fabian Zuleeg er administrerende direktør og sjefsøkonom i European Policy Center (EPC), en uavhengig tankesmie i Brussel, dedikert til å fremme europeisk integrasjon.

Fabian Zuleeg

– Populisme betyr segregering, og vi må stå opp mot det. Liberale, progressive krefter må gjenlære politisk aktivisme, sier Fabian Zuleeg. Han kommer til Internasjonaliseringskonferansen 2017 for å snakke om Europas framtid. (Foto: Runo Isaksen/SIU)

Trussel mot demokratiet

Han er også en av hovedinnlederne på Internasjonaliseringskonferansen 2017, som SIU arrangerer i Oslo 15. – 16. mars 2017.

– Utviklingen Europa er inne i nå, utgjør en reell trussel mot våre nasjonale demokratier. Mye mer enn EU står på spill, sier Zuleeg når han tar imot i EPCs lokaler i Brussel.

– Sentrale europeiske verdier står på spill. Vi ser konturene av et mer regressivt og illiberalt Europa, mer nasjonalistisk og autoritært, mer proteksjonistisk, fremmedfiendtlig og intolerant.

– De store politiske konfliktene foregår ikke lenger i den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. Nå er det snakk om forkjempere for liberalt demokrati mot populister, og hvor sistnevnte jobber for mer lukkede og egoistiske samfunn, sier Zuleeg.

– Underliggende handler det om polarisering mellom de som frykter endringer på den ene siden, og de som omfavner endringer og tror de kan tjene på dem, på den andre. Populister er drevet av fremtidsfrykt.

Utdanning som motvekt

I en slik virkelighet er internasjonalt utdanningssamarbeid helt avhørende, slik Zuleeg vurderer situasjonen.

– Først og fremst er utdanning i seg selv avgjørende. For det er en direkte sammenheng mellom utdanningsnivå og populisme. Om man lykkes med å utdanne bredere lag av befolkningen, blir det mindre sannsynlig at populismen slår rot, sier Zuleeg.

– Så må vi også sørge for at de som vokser opp i dag, skjønner hvilke verdier Europa er bygget på, og at disse verdiene nå må forsvares. I så måte finnes det ingen bedre metode enn å la unge få engasjere seg direkte i internasjonalt utdanningssamarbeid, mener Zuleeg.

Erasmus, en suksess

Han trekker særlig fram Erasmus-programmet, som er 30 år i 2017. I Erasmus får europeiske studenter stipend for å reise ut og studere i et annet europeisk land en periode, typisk et halvt år.

– Erasmus er et av de mest innflytelsesrike programmer som EU noen sinne har kommet opp med. For en tidligere Erasmus-student er det vanskelig, trolig umulig, å se for seg en verden uten internasjonalt samarbeid, sier Zuleeg.

Selv var han ikke Erasmus-student. Derimot tok han hele utdanningen utenlands, nærmere bestemt i Skottland.

Drømmer om utopisk fortid

– Populistene forfekter at de er de ekte forsvarerne av verdier, det være seg nasjonale, europeiske eller nordamerikanske?

– Populister bruker propaganda til å manipulere fakta. Populisme er en regressiv bevegelse som drømmer seg tilbake til en uspesifisert periode i fortiden, et slags før-flerkulturelt samfunn. Et slikt tankegods representerer ikke noen europeisk verdi, slik jeg ser det.

– Dessuten: Å trekke seg tilbake til en utopisk fortid, bygger på en total misforståelse av hvordan verden i dag fungerer.

Mistillit til eliten

I løpet av den tiårsperioden som polykrisen har vart, har den endret både karakter og intensitet, påpeker Zuleeg. Den handler om blant annet økonomi, migrasjon og sikkerhet, både ekstern og intern. Og nå sist: globale konsekvenser av Brexit og USA-valget.

– Men hvordan skal vi forstå populismens fremvekst. En tillitskrise?

– En mistillit til eliten mange steder, ja. Men ikke slik at disse velgerne faktisk stoler på populistene. Tvert imot: De vet at populistene ikke kommer til å levere. Det er mye frustrasjon og protest ute og går. Så vi må vise hvor lite tillitsvekkende løftene deres er, og samtidig bygge tillit til institusjonene våre, sier Zuleeg.

Han viser til at det i mange europeiske land, da særlig i øst og sør, er mer tillit til EU enn til det nasjonale politiske systemet.

Må argumentere like lett

– Hva har den såkalte eliten gjort feil og hva kan eventuelt rettes på?

– Selvkritikk trengs. Den liberale eliten, som jeg er en del av, har ikke kommunisert og debattert overbevisende. Ta Brexit: Britiske EU-motstandere argumenterte enkelt: «Se hvor mye penger som går til EU og som i stedet kunne vært brukt på eldre i Storbritannia.» Argumentet var en løgn, men vakte likevel noe i folk, en følelse av at vi betaler mye og får lite igjen.

– Frihandel gir store fordeler, men dette har ikke kommet godt nok fram. Vi må argumentere like lett, vi også. Er du ikke med, så få du ikke fordelene ved å være med heller, sier Zuleeg.

Politisk aktivisme trengs

– Liberale, progressive krefter må gjenlære politisk aktivisme. De som virkelig støtter demokratiet må stå opp mot populismen, som jobber for segregering og en mer lukket nasjonalisme.

Ifølge Zuleeg trenger vi ikke å forstå de populistiske lederne for å hanskes med utfordringene de presenterer.

– Derimot trenger vi å forstå folk som er tiltrukket av populisme. Vi lever i en tid med historisk grad av forandring og ustabilitet, også kulturelt og teknologisk. Folk blir redde. Da må vi være ærlige og si: Joda, all forandring involverer vanskeligheter. Samtidig få vi få fram fordeler ved forandringene, for det er også mye positivt – også med EU, alle dens problemer til tross.

– Bare se på Europa i dag: Vi skyter ikke på hverandre mer, vi løser problemer fredfullt. Det i seg selv er en enorm endring, og noe vi må sloss for å beholde.

Brexit, en katastrofe

Populismen representerer fundamentale utfordringer til establishmentet på både nasjonalt og EU-nivå, sier Zuleeg.

– Brexit er et oppsiktsvekkende eksempel på politisk selvskade. Brexit kommer til å bli en katastrofe for Storbritannia, er hans klare dom.

Et tiltagende fremmedfiendtlig Storbritannia kommer til å bli stadig mindre attraktiv også for internasjonale studenter og akademikere, er hans spådom. Frankrike er han ikke fullt så bekymret for.

– Frankrike har et politisk system som bedre demmer opp mot ekstremisme, blant annet med to valgrunder. Le Pen er ikke sannsynlig som vinner i andre runde. Om selv om hun skulle bli det, vil det måtte bli folkeavstemning om EU. Selv hvor skeptiske folk måtte være: Når du står på kanten av stupet og tydelig ser konsekvensene, så stiller ting seg annerledes.

Fakta

European Policy Center (EPC) er en uavhengig tankesmie som utgir rapporter og analyser og deltar i debatter. I Zuleegs ord: – Vi gir råd om utviklingen av EU-politikken, for å styrke integrasjonen i Europa. Fordi vi mener at europeisk samarbeid helt klart er bedre enn alternativene. Populisme betyr segregering, og vi må stå opp mot det.

Ny og aktuell publikasjon fra EPC: EU@60 - Countering a regressive and illiberal Europe

Share |