Headbanger’s Ball med norsk-italiensk vri

- Metal er bare en mulighet for å bli bedre kjent med Norge og norsk kultur, forteller studenten Enrico Rosso, hvis navn på italiensk kan oversettes til norsk med Eirik den Røde.

Han har studert norsk språk i tre år ved universitetet i Roma, men startet allerede etter endt videregående med å lære seg norsk på egenhånd. Det var ikke utelukkende interessen for norsk metal-musikk som gjorde at han valgte å lære seg språket.
- For meg er forholdet mellom nordmenn og natur fascinerende. Kall det gjerne nasjonalromantisk, forklarer Rosso.
- Også norrøn litteratur har vært en inspirasjonskilde og nøkkel inn i det norske språk, fortsetter han.

Laura Visani og Enrico Rosso tar norsk språk på alvor.
Foto: Runo Isaksen/SIU

Metal versus satanisme
Det er flere som setter likhetstegn mellom satanisme og black metal, men studentene fra Roma ønsker å understreke at de ikke er begeistret for denne koblingen.
- Vi er ikke satanister, slår Laura Visani fast.
- Vi er kun interessert i musikken. Blandingen av politikk, religion og musikk er ikke av interesse for oss.

I Oslo eller på Oslo?
De italienske studentene bedyrer at norsk grammatikk ikke var spesielt vanskelig å lære seg, utenom én ting:
- Preposisjoner, kommer det unisont fra Laura og Enrico.
- I tillegg er faste uttrykk alltid vanskelige når man lærer seg et nytt språk, sier Enrico.

En skulle tro at det norske mylderet av dialekter også ville skape en del problemer når de skulle snakke med nordmenn fra ulike kanter av landet, men dette har ikke vært tilfellet.
- Har ikke hatt noen problemer. Vi har store dialektforskjeller i Italia også, spesielt mellom nord og sør, forklarer Enrico.
- For meg er nordnorske dialekter enklest, mens folk fra Trøndelag kan være litt vanskelig å forstå av og til, legger Laura til.

Kanskje fraværet av dialektproblemer kan tilskrives at de italienske studentene har opparbeidet seg ganske bra kunnskaper i nynorsk også?
- Nynorsk er et vakkert språk, påpeker Enrico. Jeg tror også at nynorsk har vært viktig for Norge.
- Det er viktig å lære alt ved et nytt språk. Derfor ønsket vi også å lære nynorsk, sier Laura.

De italienske studentene imponerer det bergenske publikum med sine versjoner norske folketoner. Foto: Runo Isaksen/SIU

Norsk språk i utlandet Rundt 140 høyere læresteder i Asia, Europa, Latin-Amerika og Nord-Amerika tilbyr undervisning i norsk språk og norske emner. Ved et 30-talls europeiske universiteter er det opprettet egne åremålsstillinger, såkalte utenlandslektorater. SIU administrerer ordningen på vegne av Utenriksdepartmentet. Les mer om ordningen her.

Dyr cappucino
Italienernes praktiske erfaringer med Norge som land er kanskje ikke så hardtslående som musikksmaken – det er stort tema som vi nordmenn har hørt før:
- Det er dyrt i Norge. Over 30 kroner for en cappucino er tøft å svelge for en italiener, sier Enrico med et smil.
- Nordmenn er kanskje litt lukkede. I Sør-Europa er vi generelt mer åpne og imøtekommende, forteller Laura.

Men verken prisnivå eller kjølige nordmenn har skremt Laura og Enrico. De ønsker begge å bruke sine norsk-kunnskaper aktivt videre. Enrico har tenkt å jobbe i Norge etter endte studier, mens Laura har planer om å studere litteratur i Norge.

Sven Otto Scheen er lektoren med en over gjennomsnittet musikkinteressert studentgruppe. Foto: Runo Isaksen/SIU Metalienernes gudfar Sven Otto Scheen er lektor og underviser i norsk ved La Sapienza-universitetet i Roma. Der har han undervist ca 20 studenter årlig siden mars 2004, men han har bodd i Italia siden 1984. Scheen påpeker at man ikke må være metal-fan for å studere norsk i Roma. - Dette går i bølgedaler. Selv om de såkalte metal-studentene har vært i flertall de siste årene er der også flere studenter som ikke har denne tilnærmingen til norsk språk, sier han. - Min jobb er å få til en sammensveiset gruppe uansett hvilke motiver studentene måtte ha for å lære seg norsk. Han ønsker likevel å fremheve at elevene hans ikke er A4-studenter. - Dette er ikke vanlige italienere. De har spesielle interesser og er gjerne på søken etter noe. Norsk natur, norrøne myter og tradisjon fremstår som tiltrekkende og eksotiske elementer for dem, forteller Scheen. Scheen trekker frem at Norge generelt har en høy stjerne i Italia, men at kunnskapene om norsk språk er mangelfulle. - Den jevne italiener vil ikke kunne plassere norsk språk i en europeisk kontekst. Enten tror de vi har et utrolig vanskelig språk siden vi er i et eksotisk land langt mot nord, eller så er oppfatningen at vi snakker engelsk. Han tror at Norge har mer å tjene på å spille på tradisjon fremfor å fremheve det moderne når det gjelder å rekruttere flere norsk-studenter. - Naturen, gjerne koblet med en nyromantisk oppfatning, blir som et eventyr disse studentene trekkes mot. Det moderne Norge lærer de om uansett, avslutter Scheen.

Av Lars Ove Breivik/SIU